Flere rusmiddelavhengige bør tvangsinnlegges

Terskelen for tvangsinnleggelse bør senkes, slik at flere alvorlig skadede kan få forbedret sin livskvalitet.

Rask tilgang til rusbehandling kan redde liv. I dag opplever flere pårørende at det er vanskelig å få et behandlingstilbud for sine kjære.

De er fortvilte over at det kan ta flere måneder å avgjøre om barnet deres, ektemannen eller mammaen deres, kan tvangsinnlegges for sin rusavhengighet.

Ulykkelige foreldre, desperate ektefeller og lidende barn frykter at deres nærmeste kan dø i behandlingskø.

I en kronikk i Aftenposten 11. april spør en fortvilet mor om hvem som skal holde datteren hennes hvis hun faller. Mor har opplevd at datteren har hatt tre overdosetilfeller på tre uker, og rømt 13 ganger mens hun har vært under behandling i spesialisthelsetjenesten. Moren etterlyser mer bruk av tvang. Det støtter vi.

Bare når liv står i fare

Tvangsparagrafen i helse— og omsorgstjenesteloven benyttes sjelden, og bare når liv står i fare.

For i motsetning til personer med andre kroniske lidelser, er rusmiddelavhengige ofte negative til behandling. De benekter sin avhengighet, er utmattede, og mangler motivasjon til å bli rusfrie.

For denne pasientgruppen er det ikke alltid realistisk å bli rusfri på kort sikt. Derimot kan en forbedret livskvalitet være oppnåelig for alle, og bidra til å øke motivasjonen for videre behandling.

Derfor bør tvangsinnleggelse også ha som mål å bedre livskvaliteten for pasienten.

Forbedret livskvalitet

I over 20 år har det vært mulig å tvangsinnlegge personer med alvorlig ruslidelse. Men effekten av tvangsinnleggelser har det ikke vært forsket på, før nå.

Vi fulgte 202 pasienter (137 til behandling frivillig og 65 tvangsinnlagte) fra de ble innlagt til oppfølging seks måneder etter utskrivning. Vi studerte endring i pasientenes livskvalitet, og fant at over halvparten (58 prosent) av pasientene rapporterte forbedret livskvalitet. Forbedringen var like stor for tvangsinnlagte som for frivillig innlagte.

Rusbehandling, også den med tvang, gir altså ønskede og gode resultater.

Det er fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker som bestemmer hvem som skal tvangsinnlegges for sin ruslidelse. I 2013 ble i alt 157 personer tvangsinnlagt etter helse- og omsorgstjenesteloven for å motta rusbehandling. Det utgjør mindre enn to prosent av alle innleggelser til tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Vår vurdering er at fylkesnemndene bør senke terskelen for tvangsinnleggelse i rusfeltet. Forskningen vår viser at behandling gir effekt: Pasientene opplever forbedret livskvalitet. Internasjonal forskning viser at tvangsinnleggelser gir mindre rusbruk og større andel helt rusfrie pasienter. Desto lengre tvangsoppholdet varer, jo bedre er prognosen og deltagelsen i frivillig behandling etterpå.

Styrket medisinskfaglig kompetanse

Paradoksalt nok er det ikke krav til medisinskfaglig kompetanse i fylkesnemndene, selv om de beslutter hvem som skal tvangsinnlegges for å redde liv og helse.

Skal man tvangsinnlegges i psykisk helsevern, er det en lege som undersøker pasienten og skriver legeerklæring. For tvangsinnleggelse av rusmiddelavhengige, er det sosialkontoret som utreder saken.

Vi mener fylkesnemndene bør styrkes med medisinskfaglig kompetanse. På den måten kan flere personer med destruktiv og livstruende ruslidelse få nytte av tvangsinnleggelse for å få bedret sin helse og livskvalitet, enn hva som er tilfellet i dag.

Valg som holder henne oppreist

Til deg, anonym mor i Aftenposten tidligere denne måneden: Hvordan skal vi i helsetjenesten forhindre at datteren din faller?

Vi må i større grad kunne få lov til å tilby tvangsbehandling. Det vil først støtte din datter så hun kan styrke sine egne ben. Det er nødvendig, så hun senere får mulighet til å gjøre egne, selvstendige valg som holder henne oppreist.

Til dere som forvalter helse- og omsorgstjenestelovens tvangsparagrafer: Disse ble vedtatt mens ruslidelse ble forstått og behandlet som et sosialt avvik. I dag vet vi mer og har en bedre medisinsk forståelse av rusavhengighet.

Rusbehandling, som andre behandlingsformer, må være kunnskapsbasert. Vi må vite at behandlingen virker.

Når vi vet at tvangsbehandling gir forbedret livskvalitet for mange rusavhengige, blir spørsmålet: Er det vilje til å tvangsinnlegge flere?