Debatt

Ny psykisk helsevernlov øker byrden for pårørende | Terjesen og Lien

  • Anne-Grethe Terjesen
    Anne-Grethe Terjesen
    fagsjef, Pårørendealliansen

På kort sikt trenger vi å kunne ty til tvang i nødstilfeller, når det er snakk om fare for liv og helse. Foto: Illustrasjonsfoto: NTB

Vi må iverksette tiltak som vi vet minsker bruk av tvang og sikre at pårørende får nødvendig bistand.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Endringene i lov om psykisk helsevern som trådte i kraft 1. september, vil øke belastningen for pårørende til mennesker med alvorlig psykisk sykdom. Løsningen er imidlertid ikke å kjempe mot lovendringene. Vi må heller konsentrere oss om å iverksette tiltak vi vet minsker bruk av tvang og sikre at pårørende får nødvendige bistand.

Fra 1. september er det pasientens samtykkekompetanse, altså om pasienten fysisk og psykisk er i stand til å forstå hva han eller hun sier ja eller nei til, som skal avgjøre bruk av tvang i psykisk helsevern. Det vil for eksempel si at en person som lider av schizofreni, kan nekte å ta antipsykotiske medisiner så lenge han eller hun er samtykkekompetent.

Anne-Grethe Terjesen, nestleder i Pårørendealliansen

Reaksjonene på lovendringen har ikke latt vente på seg. Pårørende er fortvilet, mens fagfolk stiller spørsmål om den nye loven er faglig forsvarlig.

  • Bruk av tvang i psykiatrien må begrenses, men nå er det gått for langt: Pårørende tvinges til å la hjemmet bli et galehus

Kostbar omsorg

Vi tror at lovendringene kan føre til at noen pasienter – og pårørende – vil gå til grunne. I dag bærer mange pårørende til mennesker med alvorlig psykisk sykdom en stor omsorgsbyrde. De er årvåkne på symptomer, de følger opp behandling, de gjør sitt ytterste for at den syke skal få et verdig liv. Omsorgen koster. Pårørende betaler med egen helse, arbeidsinnsats og livskvalitet.

Lars Lien, leder i Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP)

Vi mener likevel ikke at man skal gjøre om endringene i loven eller legge til rette for mer bruk av tvang. Et samlet brukermiljø støtter lovendringen. Vi vet at bruk av tvang oppleves som traumatisk og ydmykende; det er et elendig utgangspunkt for å behandle psykisk lidelse.

Det finnes også lite forskning som viser at tvangsbehandling har positiv effekt på lang sikt. På kort sikt, derimot, trenger vi å kunne ty til tvang i nødstilfeller, når det er snakk om fare for liv og helse.

Tiltak som reduserer tvang

I stedet bør vi iverksette tiltak som vi fra forskning vet at både reduserer tvang og øker livskvaliteten for mennesker med alvorlig psykisk sykdom. Bruk av aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT-team) er ett slikt tiltak. I ACT-team behandles pasienten i eget hjemmemiljø, og tiltak for å sikre arbeid, bolig og en meningsfull fritid er like viktig som behandling av symptomer. En nasjonal evaluering har vist at ACT-team halverer bruk av tvang.

Ikke minst må vi sørge for at pårørende får de ressursene de trenger. Mindre bruk av tvang gir mer ansvar for pårørende. Da trengs fagfolk som pårørende kan ringe til for bistand og rådgivning. Det trengs flere brukerstyrte senger. Det trengs helsepersonell som kan trå støttende til for pårørende i krise. Og ressursene trengs nå.

Interessert i å lese mer om lovendringen og bruk av tvang i psykiatrien? Her er noen forslag:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Psykisk helsevern
  2. Tvangsbehandling

Relevante artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Er temaet «Spør mer» virkelig det mest presserende når det gjelder psykisk helse?

  2. KRONIKK
    Publisert:

    Våre lovgivere har begått et svik mot de sykeste og deres pårørende. Sviket fullbyrdes 1. september.

  3. DEBATT
    Publisert:

    Vanskeligere å bruke tvang | Bent Høie

  4. DEBATT
    Publisert:

    Vi frykter dårligere behandling og mer tvang

  5. DEBATT
    Publisert:

    Frykter fravær av tvangsbehandling

  6. DEBATT
    Publisert:

    Psykisk helsevern bør ikke reguleres strengere enn somatisk