Debatt

Først gjennom leteboring kan en avgjøre om disse områdene inneholder lønnsomme ressurser | Terje Søviknes

  • Terje Søviknes, olje- og energiminister (Frp)

Å påstå at utnyttelse av olje- og gassressursene i dette området er en ulempe for nordmenn er å snu saken på hodet, skriver Terje Søviknes. Bildet er tatt i en annen anledning. Foto: Stein Bjørge

Lettvinte Lofoten-tall.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Professor Klaus Mohn skriver i Aftenposten at oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil gi staten en nettonåverdi på 133 milliarder kroner – eller, i henhold til hans beregningsforutsetninger, en evigvarende, årlig inntekt til hver nordmann på 762 kroner.

Fos oss andre dødelige er 133 milliarder kroner store penger.

Samtidig belyser dette tallet overhodet ikke konsekvensene av det vi som politikere skal ta stilling til når det gjelder petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (Nordland VI, Nordland VII og Troms II).

Handler om å skaffe kunnskap

Det er kun boret én brønn i det havområdet Mohn omtaler. Oljedirektoratet har kartlagt og beregnet utvinnbare ressurser i 50 spesifikke områder i Nordland VI, Nordland VII og Troms II. Det mest lovende kan alene inneholde over 600 millioner fat oljeekvivalenter.

Det er først gjennom leteboring en kan avgjøre om disse områdene inneholder lønnsomme ressurser eller ikke.

Slår oppsiden til, kan verdiene for fellesskapet være enorme.

Det er et stort usikkerhetsspenn knyttet til Oljedirektoratets anslag. Spennet går begge veier, en realitet Mohn ikke nevner.

I sin utredning av ressurspotensialet fra 2010 pekte Oljedirektoratet på at verdien av ressursene kan være langt høyere enn det middeltallet Mohn tar utgangspunkt i. Samtidig kan verdiene også være lavere.

Beslutningen vi som politikere skal ta, er derfor ikke, som Mohn synes å mene, at en kan si ja til åpning og få 133 milliarder kroner, eller nei til aktivitet og få null.

Det beslutningen gjelder, er om vi vil skaffe oss kunnskap, slik at vi vet om ressursene og dermed verdiene i området er så store som de kan være – eller er mer begrenset.

Terje Søviknes. Foto: OED/NTBscanpix 

Argumentene for åpning er reelle. Det er ikke å ta for mye Møllers tran, det er derimot å forholde seg til fakta og kunnskap – ikke, som Moen gjør, komme med selektive «fakta».

Mulighetene som skapes

Å påstå at utnyttelse av olje- og gassressursene i dette området er en ulempe for nordmenn er å snu saken på hodet.

Mohn hopper blant annet bukk over de store mulighetene som skapes for etablerte og nye virksomheter på fastlandet gjennom leting, utbygging og drift på norsk sokkel.

Det er aktivitet til havs som er grunnlaget for å sikre eksisterende og skape nye, lønnsomme arbeidsplasser lokalt, regionalt og nasjonalt. Det er det som er grunnlaget for de nærmere 200.000 arbeidsplassene i sektoren.

  • Les også: Slett ikke opplagt at oljevirksomheten i disse områdene er lønnsomt for samfunnet

Mohn argumenterer også indirekte med at petroleumsvirksomhet i dette området kan skade naturmiljøet. Den kunnskapsinnhentingen som departementet gjennomførte i 2012, viser derimot et helt annet bilde.

Den viser at det er fullt ut mulig å ha både olje- og gassvirksomhet og andre næringer også i dette havområdet og at påstanden om at petroleumsvirksomheten er en trussel for fisken og for de viktige fiskerier i området, ikke holder vann.

Gjennom god regulering kan vi også i dette området ivareta hensynet til naturmiljøet.

Gjennom utarbeidelse og behandling av en konsekvensutredning vil vi kunne ha en bedre og mer kunnskapsbasert offentlig diskusjon enn den Mohn legger opp til.


På Twitter: @TSoviknes

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Lese mer? Her er noen forslag:

Les også

  1. MDG med ultimatum før valget: Vil stoppe all ny oljeleting

  2. Ingen kan gjenta den norske oljesuksessen. Ikke engang vi selv. | Einar Lie

  3. Lofottorsken er mindre sårbar for oljeutslipp enn tidligere antatt

Les mer om

  1. Norsk sokkel
  2. Terje Søviknes