Debatt

Mohn tryller bort milliardverdier fra oljeleting i Lofoten | Petter Osmundsen

  • Petter Osmundsen, professor i petroleumsøkonomi, Universitetet i Stavanger
Professorene Petter Osmundsen og Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger strides om hvor dan man bør regne for å finne hvor mye hver av oss må avstå for å verne Lofoten, Vesterålen og Senja.

For å rettferdiggjøre vern av Lofoten må hver eneste familie på fire ha en betalingsvilje for vern på 100.000 kroner.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.


Professor Klaus Mohn ved Handelshøgskolen Universitetet i Stavanger har et debattinnlegg i Aftenposten 18. juni der samfunnsøkonomisk lønnsomhet av å åpne Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) oppgis til 762 kroner pr. nordmann til evig tid.

Norsk Olje og Gass har kommunisert 500 milliarder som samlet salgsbeløp. En nøktern framstilling ligger et sted imellom. For å verne LoVeSe må hver norsk familie ha en betalingsvilje på 100.000 kroner.

  • Les også tilsvar til Klaus Mohn fra finansdirektør Hans Jakob Hegge i Statoil: Bør en professor si nei til mer kunnskap om oljeleting i Lofoten?

Oljeprosjekter kan beskrives med ulike størrelser, der ikke alle er like opplysende. Mohn innleder korrekt med at brutto salgsinntekter vil gi en overvurdering av lønnsomheten.

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet er gitt ved inntekter minus kostnader. For LoVeSe er denne meget høy. Ressursene er betydelige, det er forventet stort innslag av olje, og det er gunstig å bygge ut pga begrenset vanndyp og nærhet til infrastruktur. Oljeselskapene har vist sterk interesse for området.

Det er en illusjon av statsinntekter ikke er som andre inntekter

Mohns foreslåtte kriterium er å rangere prosjekter i forhold til statsinntektene, som gir et lavere tall. Petroleumssektoren genererer store statsinntekter. Så også når det gjelder LoVeSe.

Mohn oppgir nåverdien av skatteinntektene fra det aktuelle området til 133 milliarder kroner. Det er et meget høyt beløp til bare å komme fra en begrenset del av norsk sokkel. Det er for eksempel lik ti års budsjett for Norges Forskningsråd, alternativt ti års bompenger eller syv års investeringsbudsjett for NSB.

Mohn hevder at oljeinntekter ikke er som andre statsinntekter. Dette er en illusjon. Stortinget står fritt til å disponere inntektene etter eget ønske. At oljeinntekter er valgt ut til å bli satt til side for å sikre fremtidige pensjoner, gjør selvsagt ikke disse mindre verdt Det er som å si at sparekontoen har mindre verdi enn brukskontoen.

Fire milliarder hvert år i all evighet

Mohn beregner et årlig beløp som Stortinget kan øke sitt forbruk med i henhold til handlingsregelen. Selv i dette perspektivet, der kun avkastningen skal brukes, står vi altså igjen med et betydelig beløp, fire milliarder kroner. Hvert år. I evighet.

Vi må her sammenligne med alternative næringsmuligheter. Statens samlede årlige skatteinntekter fra landbruk, fiske, og oppdrett er på rundt tre milliarder kroner, for hele Norge.

For ytterligere å trylle vekk milliardverdiene i ny oljevirksomhet, benytter Mohn trikset med å dele på antall innbyggere.

Leserne får ikke opplyst at ved vern sier man fra seg skatteinntekter på 25.000 kroner per nordmann i dagens pengeverdi. For å rettferdiggjøre vern av Lofoten må altså hver eneste familie på fire ha en betalingsvilje for vern på 100.000 kroner.

I stedet benytter Mohn det årlige, evige beløpet per nordmann, og kommer til 762 kroner. En slik ukonvensjonell tilnærming gir imidlertid små beløp for det meste. Eksempelvis vil landbruk og sjømat på landsbasis generere 596 kroner med hans lønnsomhetskriterium.

Interessert i å lese mer om norsk oljevirksomhet? Her er et par forslag:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Lofoten
  2. Oljeindustrien
  3. Oljepolitikk
  4. Oljepenger