Ledere må styres strammere

Vi kan unngå hendelser som i Daniel-saken hvis helsehierarkiets ledere følges opp bedre.

Aftenpostens dekning av Daniel-saken har satt fart i diskusjonene omkring helsevesenets håndtering av uventede hendelser ved sykehus. Legeforeningen, jurister og politikere har sterke synspunkter. Helseministeren har vært raskt på banen og vedtatt en havarikommisjon med et heller dramatisk navn: undersøkelseskommisjonen.

Glemmer læring

Mediene følger helsevesenet, både når det gjelder økonomi, ventelister, feil behandlinger, kreftbehandling eller uventede dødsfall. Helsevesenet står frem og søker å gi forklaring i mediene. Men hvem er det som svarer? Det er toppledelsen som svarer, ikke avdelingslederen som sitter med det medisinske ansvaret for virksomheten.

Alle puster ut

Også styreleder i helseforetaket og leder fra det regionale helseforetaket står frem for å svare mediene. Hvilken læringseffekt har mediene på ansvarlig avdeling ved sykehusene? Brukes saken til å styrke pasientsikkerheten, eller er det viktigste å svare best mulig på angrepene i mediene? Ofte puster alle ut når medienes pågang er over. Muligheten til læring glemmes. Dette er en lederoppgave som ofte forsvinner i den økonomiske travelheten i helseforetakene.

Håndterer ventelistekaoset feil

Ventelistene diskuteres flittig av politikerne, og det mangler ikke forslag tiltak for å redusere dem. Helseministeren utpekes som den som må rydde opp i ventelistekaoset, uten at vi får vite hvilke pasientgrupper som gjemmer seg i listen. Vi får fritt sykehusvalg, fritt behandlingsvalg og nye avtaler med private foretak for å løse floken.

Oversikt

Hvordan kan problemet løses hvis vi ikke vet hvor skoen trykker? Avdelingssjefer på den enkelte fagavdeling bør vite hvor mange kreftpasienter eller lårbensbrudd som er ventet i sitt «sørge for»-område. Ut fra dette bør det kunne lages en oversikt over produksjons— og ressursbehov. Tall fra årsrapporter gjennom en årrekke vil her gi verdifull informasjon. Dette er også en lederoppgave på avdelings- og klinikknivå.

Sparetiltakene lager negativt fokus

Etter 25 år som avdelings- og klinikkleder i Norge og Sverige er det naturlig for meg å reflektere over hvorfor helsevesenet ofte får et negativt fokus. Har utviklingen av sykehusene gått i feil retning, eller har oppmerksomheten på økonomi vært altfor ensidig, slik at fagområdet og utførelsen av tjenestene kommer i avdelingens baksete? Blir avdelingsledere presset til et ensidig oppmerksomhet på økonomi? Det er feil å spare på personell hvis det fører til lengre liggetid for pasienten.

Strammere styring

Hittil har for mange tiltak kommet fra toppen av helsehierarkiet og ikke fra virksomhetens navle, altså avdelingene og klinikkene. En strammere styring av disse toppledernes arbeidsoppgaver i å lede og prioritere den kliniske virkeligheten og pasientsikkerheten best mulig, bør prøves.

Lederes resultatmål må følges opp og tiltak iverksettes dersom målene ikke nås. Ledere som ikke presterer, må kunne byttes ut, men fortsatt brukes i medisinfaget. Ledermålene må være godt faglig begrunnet og alltid være til pasientens beste.