Debatt

Utelivsvolden og overskjenkingen i Oslo bare fortsetter | Willy Pedersen, Torbjørn Skardhamar og Silje Bringsrud Fekjær

  • Willy Pedersen, professor, Universitetet i Oslo
  • Torbjørn Skardhamar, professor, Universitetet i Oslo
  • Silje Bringsrud Fekjær, professor, Høgskolen i Oslo og Akershus

Oslo fulgte opp et vellykket prosjekt fra Stockholm, der utelivsvolden ble kraftig redusert. Effekten uteble i Norges hovedstad. Foto: Ingar Haug Steinholt

Prosjektet SALUTT var storsatsingen som skulle ta knekken på utelivsvolden i Oslo. Men innsatsen hjalp ikke.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi nordmenn drikker ikke så mye. Men når vi først skal kose oss eller feire, har vi en tendens til å helle nedpå. Norge plasseres gjerne sammen med Sverige, Finland og Russland i det noen har kalt «fyllebeltet».

Når folk drikker seg fulle, kan det også bli både knuffing og mer alvorlige skader. «Oslo er en orgie av fyll, spy og blod», sa visepolitimesteren i byen for noen år siden. Antallet skjenkesteder har også økt kraftig.

Willy Pedersen, professor, Universitetet i Oslo Foto: Privat

Stockholm hadde det samme problemet, og de satte for 20 år siden i gang et voldsforebyggende program de kalte STAD (Stockholm förebygger Alkohol- och Drogproblem).

Opplæring av utelivsansatte

Ansatte i utelivet var en viktig målgruppe, fordi de kan skjenke gjestene for fulle. Gjennom opplæring av dem, sammen med bedre kontroll og innsats fra kommune og politi, fikk de til en imponerende reduksjon – på hele 29 prosent – av volden i utelivet.

STAD var bygget opp langs to dimensjoner: bedre kunnskap, men også muligheten for mer kontroll og tøffere sanksjoner. Forskere publiserte resultatene i internasjonale tidsskrifter.

STAD ble både en nasjonal suksess og en svensk eksportartikkel. Oslo kopierte Stockholm Oslo ble også inspirert. I 2011 satte en i gang SALUTT (Sammen gjør vi utelivet tryggere).

Torbjørn Skardhamar, professor, Universitetet i Oslo

Man konsentrerte seg om de delene av Oslo som hadde mest vold. Som i Stockholm fikk en til et samarbeid mellom utelivsbransjen, Oslo kommune og Oslo politidistrikt. Målet skulle være å redusere overskjenking, og man forventet at det også ville redusere volden.

Vi har undersøkt om SALUTT hadde noen effekt på voldsnivået. I oppstarten var det en del problemer, men da SALUTT-området ble utvidet i januar 2014 var alt på plass.

Innsatsen ble konsentrert til områdene rundt øvre del av Karl Johan, hvor det var mye vold og en rekke utesteder. Datasettet vi analyserte var voldssaker registrert av politiet, fra hele Oslo.

SALUTT uten effekt

Funnene viser at det er blitt litt mindre vold i Oslo. Men har endringene vært spesielt store i SALUTT-området? Det korte svaret er nei.

SALUTT har ikke hatt det vi kaller en statistisk signifikant effekt på voldsnivået i det området tiltaket ble gjennomført. Kurven er nesten flat, med 7–8 registrerte voldsepisoder pr. måned både før og etter at tiltaket ble implementert.

Silje Bringsrud Fekjær, professor, Høgskolen i Oslo og Akershus

Nedslående funn

Kan det nedslående funnet skyldes svakheter i studien vår? Det kan en nesten aldri se bort fra i forskning. Vi peker selv på følgende begrensninger: Det er ingen reduksjon i registrert vold, men det kan likevel tenkes å ha blitt mindre knuffing og krangling.

Dessuten: områdene der SALUTT ble gjennomført er ikke så store, det er få voldsepisoder og det gjør at estimatene blir usikre.

Det er heller ikke opplagt hvilke andre områder i Oslo det er rimelig å sammenligne med, trendene for vold veksler nemlig hele tiden i de ulike delene av byen. Det kan også hende at effektene fra dette tiltaket sprer seg til andre deler av byen, at hele Oslo altså endres.

Volden ikke redusert

Vår konklusjon er likevel at SALUTT neppe har redusert volden. Viktigst er de monotont stabile og lange trendene i SALUTT-området: Kurven for registrert vold er som sagt nesten helt flat før og etter tiltaket. Det ville en ikke forventet dersom det var en effekt.

Hvorfor virker ikke SALUTT? En nærliggende grunn er at opplæringen av bartendere og økt kontroll ikke reduserte overskjenkingen. Forskning fra Folkehelseinstituttet tyder på det. De bruker skuespillere som later som de er fulle, og så ser en om de likevel får servert alkohol.

Overskjenking fortsetter

Det har vært en liten bedring, men ikke mer i SALUTT-områdene enn andre deler av byen. Fortsatt får tre av fire åpenbart berusede gjester servert alkohol.

  • Voldsforsker om mistillit mellom politi og uteliv: Denne praksisen er en belønning til voldsmennene

Vi så at SALUTT-modellen hvilte på to dimensjoner: Mer kunnskap, men også tøffere sanksjoner og bedre kontroll. Kanskje har en ikke funnet den riktige balansen her?

Skiftende utelivstrender

Utelivet i Oslo endrer seg i takt med smaks- og motebilder, det gjør risikoen for vold også.

Prosessene kan forsterkes av dem som driver utestedene: Mange driver ansvarlig, andre pakker sammen så mange gjester som mulig og utvikler kanskje musikk-konsepter som særlig appellerer til unge gutter som drikker mye øl.

Da kan inntektene bli høye, men i slike situasjoner kan det lett oppstå krangler og knuffing. Det er krevende å følge med på den raske utviklingen og samtidig utføre fornuftig og målrettet kontroll.

Dialog og hardere sanksjoner

Ideen bak SALUTT var god. Men vi trenger også løpende analyser av hva som skjer i utelivet, av hvilke utesteder og områder som til enhver tid gir forhøyet risiko.

Det er dessuten en krevende balansegang mellom bruk av dialog og hardere sanksjoner. Det kraftigste virkemiddelet er å frata noen skjenkebevillingen. Da har en først prøvd med samarbeid og dialog.

Trøbbel på Blå

I sommer hang bevillingen til utestedet Blå i en tynn tråd. Politiets uttalelse var dyster lesning: mye vold i helgene, overstadig rus, vinningskriminalitet, bruk og salg av narkotika.

Politiet hadde gang på gang prøvd med dialog, men ikke vunnet frem. De foreslo at Blå skulle miste bevillingen. I Blås tilsvar tegnes – ikke uventet – et langt penere bilde.

Behovet for ris bak speilet

Konflikten er interessant: SALUTT er basert på opplæring, men krever også et ris bak speilet.

Andreas Slettholm skrev i Aftenposten 2. september at tilliten mellom politi og uteliv var «tynnslitt» da konflikten rundt Blå var på det sterkeste. Det ble en massiv støtteaksjon for Blå. Folk i kulturlivet og sterke stemmer i opinionen presset på for at de skulle beholde bevillingen.

Det er kommunen som avgjør. Da presset ble sterkt nok, ble politiet overprøvd. Blå fikk fortsatt lov til å servere alkohol.

Fortsatt vold og overskjenking

Kanskje var det en riktig beslutning, men den synliggjør det krevende balansepunktet mellom myke og harde sanksjoner.

Det er ytterst sjelden noen mister bevillingen, selv om mange altså serverer fulle gjester. Kanskje er grunnen til at SALUTT ikke reduserte voldsnivået at de harde virkemidlene brukes for sjelden? Det er i alle fall en mulig hypotese, når en forhåpentlig skal prøve å utvikle enda bedre tiltak enn SALUTT.

Fortsatt er det mange som overskjenker og for mye alkoholrelatert vold i byen. Det bør vi selvsagt gjøre noe med.

Basert på: Skardhamar, Fekjær, Pedersen (2016): If it works there, will it work here? The effect of a multi-component responsible beverage service (RBS) programme on violence in Oslo. Drug and Alcohol Dependence; 169: 128–133.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Oslo
  2. Vold
  3. Alkohol
  4. Narkotika
  5. Rus

Flere artikler

  1. OSLO
    Publisert:

    Forskere: Politiets prestisjeprosjekt har ikke lykkes

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, 15. mars

  3. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: Utelivspolitikken er en suksess

  4. OSLO
    Publisert:

    Kraftig nedgang i vold på byen: – Før var det helt kaos

  5. KRONIKK
    Publisert:

    Er det utestedets feil om gjester ikke overholder smittevernreglene?

  6. DEBATT
    Publisert:

    Hvordan kan den byråkratiske jungelen møte utelivsjungelen?