Debatt

Kort sagt, 16. juli

  • Aftenposten Redaksjonen

Dagens korte debattinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Respektløse påstander om studenter

Civitas Lars Gauden-Kolbeinstveit påstår i Aftenposten nylig at studenter ikke er ansvarlige i sine studievalg, og bruker det som belegg for innføring av studieavgift i Norge. Det er rett og slett respektløst. Studentene tar ansvar gjennom studievalg, de lånene man opparbeider seg og de årene man står uten full arbeidsinntekt.

Han åpner også for ulikt nivå på studieavgift ut fra samfunnsnytten. Vi mener studievalg skal være basert på faglig interesse og hva man ønsker å arbeide med. I tillegg er det et sjansespill å forutse fremtidens kompetansebehov. For noen år siden ble alle oppfordret til å bli ingeniører, dagens bilde er ganske annerledes. Trender vil komme og gå, derfor er bredden i studietilbudet det som gjør oss bærekraftige som samfunn.

Studieavgift er ikke en magisk eliksir som fjerner alle utfordringene vi har i høyere utdanning. Det vil medføre større lånebyrde og svekke rekruttering fra et bredt samfunnslag. Med usikre tider i enkelte bransjer, er ikke større økonomiske belastninger i ung alder løsningen for at flere skal velge høyere utdanning.

Bedre informasjon for å finne de studiene som passer den enkelte kan gi mer motiverte studenter. Å satse på karrièrerådgiving er derfor viktig. Å skylde på studentene og gi dem en større regning, vil ikke løse problemer, det vil gi flere.

Marianne Andenæs, leder, Norsk studentorganisasjon (NSO)

Geelmuyden velger ut fragmenter av informasjon

Mattilsynet har et av Norges viktigste samfunnsoppdrag. Vi jobber for et samfunn der maten er trygg og dyra har det godt. Vi forstår at folk blir bekymret når de hører om spor av plantevernmidler i maten, men det er hvilken mengde vi får i oss av et stoff som er avgjørende. I konvensjonell matproduksjon brukes plantevernmidler for å bekjempe insekter og ugress, som ødelegger avlingene. Derfor vil det aller meste av frukt og grønnsaker inneholde små rester av slike midler, og av den grunn har vi grenseverdier. Disse fastsettes slik at de mest følsomme gruppene i befolkningen, for eksempel små barn og gravide, blir ivaretatt også ved et høyt konsum av det aktuelle produktet. I tillegg legges det inn en betydelig sikkerhetsfaktor.

Når forskning er finansiert av næringsaktører er det fordi produsenten, for eksempel av et plantevernmiddel, skal ha det økonomiske ansvaret for å vise at produktet ikke fører til skade på helse og miljø. Produsenten må bruke godkjente laboratorier og følge detaljerte retningslinjer for hvordan studie skal utføres. Poenget er at de skal bære kostnadene ved å sørge for dokumentasjonen som er nødvendig for at myndighetene kan vurdere middelet. I tillegg vurderes også publiserte artikler fra uavhengige forskningsmiljøer, for å fortløpende fange opp ny kunnskap på området.

Nils Chr. Geelmuyden finner enkeltresultater, artikler eller undersøkelser, og velger selektivt ut fragmenter av informasjon som underbygger hans meninger. Når myndighetene og alle vitenskapelige institusjoner avgjør om maten er trygg eller ikke, gjør vi en totalvurdering der vi ser på hele spekteret av tilgjengelig forskning. På hvilken annen måte skal vi fastsette grenseverdier, eller lage lover og regler? Vi må basere oss på vitenskap og all kjent kunnskap. Kun da kan vi sikre at maten er trygg og at dyra har det godt.

Ole Fjetland, direktør, avdeling mat, Mattilsynet

Les mer om

  1. Debatt