Magiske innretninger løser ikke Forsvarets teknologiutfordringer | Mahmoud Farahmand
Forsvaret må møte fremtiden med kunnskap fremfor å styre kunnskapsløst mot morgendagens utfordringer med bind for øyne.
Diskusjonen om Forsvaret handler om mer enn penger og økonomiske prioriteringer. Det handler aller mest om hvorvidt Norge skal ha evne til å påvirke egen sikkerhetspolitisk situasjon og å skape varig trygghet for befolkningen.
Dessuten handler det i stor grad om vi klarer å ivareta forpliktelsene som et medlem av den NATO-alliansen vi i stor grad baserer vår sikkerhet på.
Til tross for krevende økonomi på 80-tallet holdt vi en hær bestående av en divisjon med fire fullverdige brigader, og en selvstendig brigade på Østlandet. Altså fem brigader totalt. I dag sliter Hæren med å skrape sammen en brigade.
Mye av utstyret i «brigaden» er utdatert, pengene til modernisering av sentrale våpensystemer uteblir. I stedet for penger fremlegger vi vyer om morgendagens teknologi i påvente av nær sagt magiske innretninger som skal løse våre teknologiutfordringer.
Pent sagt er dette blind teknologioptimisme i ypperste klasse, om ikke bare er regelrett naivisme.
Aftenposten mener: Forsvaret er for dårlig. I tråd med tradisjonen.
Ingen ny teknologisk utvikling for tanks
Et konkret eksempel på dette finner vi i behovet for nye stridsvogner, også kalt tanks. Høyres forsvarspolitiske talsmann, Hårek Elvenes var ute i Aftenposten torsdag 5. april og la frem påstander om nettopp tanks, som er misvisende. Hans påstand om at Hæren selv er skyld i den forsinkede anskaffelsen, vitner dessverre om at selv Høyres ekspert på fagfeltet har manglende
forståelse av hvordan anskaffelser i Forsvaret fungerer.
- For det første stammer ikke tvilen om stridsvognsanskaffelsen fra Forsvaret, men fra Forsvarsdepartementet, som gjennom fjorårets utredning av Hæren og Heimevernet åpnet for å se på annen ikke-eksisterende, teknologi. Til tross for at det ikke foreligger noen utviklingsprosjekter som kommer til å revolusjonere stridsvognene i overskuelig fremtid, har toppolitikere i regjeringen gitt inntrykk av at det foregår en rivende teknologisk utvikling på feltet.
Våre allierte reagerer med undring, for de er selv på forskningsfronten og moderniserer sine eksisterende stridsvognsystemer. De kjenner ikke til noen revolusjonerende og nært forestående stridsvognsteknologi som vil gjøre dagens hyllevare utdatert. Hvorfor er ikke dette virkeligheten for hos oss? - For det andre er det Forsvarsmateriell, som står utenfor Forsvaret, som anskaffer Hærens materiell. Sjefen for Hæren har ikke myndighet til å stanse anskaffelser som er besluttet av Stortinget. Etter at anskaffelsen av tanks ble vedtatt som en tilleggsproposisjon i Stortinget våren 2015, er anskaffelsen systematisk blitt trenert og utsatt av krefter som mener å vite bedre om Hærens operative behov enn forsvarssjefen og hærsjefen.
Motarbeider de fremste militærfaglige sjefene
Det er nettopp denne systematiske motarbeidelsen av våre fremste militærfaglige sjefer som burde bekymre Elvenes.
De nye F35 kampflyene vil bidra til å styrke forsvarsevnen. Derimot vil de bidra sørgelig lite til den operative kampevne dersom de ikke settes i system med øvrige systemer som en fungerende hær og et slagkraftig sjøforsvar.
På land og til havs må balanserte militære kapasiteter samarbeide for å holde landet sikkert og befolkningen trygg. Da hjelper det ikke at den eneste fungerende komponenten opererer i luften.
For Høyre, som er oppriktig opptatt av kunnskap må det være avgjørende å fremskaffe informasjon om hvilken betydning styrkede økonomiske rammer vil få Forsvaret, og hvordan dette kan bedre vår sikkerhetspolitiske situasjon.
Hva vil det bety om dagens bevilgningsnivå opprettholdes på 1,5 prosent? Hva vil det bety om den økes til 2 prosent?
Forsvarssjefen må få dette oppdraget og levere et politisk uavhengig, fagmilitært råd som legger forskjellige økonomiske baner til grunn, også den banen vi har forpliktet oss til i NATO – 2 prosent av BNP innen 2024. Da får vi svar på om vi faktisk kan oppfylle forventningene som stilles til oss i alliansens kollektive forsvarsforpliktelse.
Det er ingen tvil om at svaret kan være både dyrt, ubehagelig og smertefullt, men det er bedre å møte fremtiden med kunnskap og et klart fokus enn å løpe inn i fremtiden kunnskapsløs og med bind for øyne.
Interessert i forsvarspolitiske spørsmål? Her er noen av våre siste artikler:
