Debatt

Hva kan vi lære av Leaving Neverland? | Silje Vold

  • Silje Vold
    Spesialrådgiver i Redd Barna

James Safechuck møtte Michael Jackson for første gang i 1990. Det som fremkommer i HBO-dokumentaren er høyst overførbart til de overgrep som skjer mot barn også her i Norge, mener Silje Vold. Skjermdump NRK

Det tar i snitt 17 år fra barn er utsatt for overgrep til de forteller om det. Mange forteller aldri.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I HBO-dokumentaren Leaving Neverland, som er vist på NRK og nå ligger i NRKs nettspiller, forteller to menn at de gjennom flere år i sin barndom ble utsatt for seksuelle overgrep av verdens største popstjerne, Michael Jackson. Diskusjonen er gått heftig i alle kanaler. Er det sant? I så fall, kan vi fremdeles høre på musikken hans?

Jeg mener disse spørsmålene er mindre interessante. Det som virkelig er relevant med dokumentaren, er hva vi kan lære for å gi barn bedre beskyttelse mot seksuelle overgrep.

Silje Vold er spesialrådgiver i Redd Barna.

Overførbart til norske forhold

Uavhengig av hva man mener har skjedd i det private rom der bare barnet og superstjernen var til stede, er det tydelig at her har barn vært satt i en ekstremt sårbar og utsatt posisjon. En situasjon de aldri burde vært i og som vi har et ansvar for å hindre at barn settes i. Hvordan var det mulig?

Når man ser filmen, kan det fremstå som om barnas foreldre var blendet av beundring for en superstjerne og derfor mistet enhver sunn fornuft. Det er nok en viktig del av forklaringen. Men minst like viktig er tilliten de følte overfor den de overlot barnet sitt til. Tillit som ble bygget opp over tid. Det er høyst overførbart til de overgrep som skjer mot barn også her i Norge.

  • Er det greit å høre på Michael Jackson nå? Hør podkasten Forklart om Leaving Neverland og vårt problematiske forhold til kongen av pop:

Tillit forutsetning for overgrep

Michael Jackson var en høyst uvanlig mann, med et høyst uvanlig liv. De fleste overgrep begås av vanlige mennesker som lever vanlige liv. Mange er allerede i nære relasjoner til de barna de forgriper seg på. Andre bygger opp slike relasjoner med mer eller mindre bevisst plan om å begå overgrep.

Felles for alle, enten det gjelder en superstjerne, en fotballtrener, en lokalpolitiker, en nabo eller en forelder, er at både barnet og menneskene rundt barnet har tillit til den som begår overgrepet. Tilliten er en forutsetning for at overgrep kan skje, og den gjør det vanskelig for andre voksne å se hva barn er utsatt for.

Mange forteller aldri

Filmen gir oss også et sterkt innblikk i hvor vanskelig det er for barn å fortelle. Det er vanskelig helt til de er voksne.

Mange vil helst ta med seg hemmeligheten i graven. Vi vet at det tar i gjennomsnitt 17 år fra et barn er utsatt til de forteller om det. Mange forteller aldri. Fordi de er glad i den som begikk overgrepet. Fordi de blir fortalt at det er vanlig. Fordi de blir fortalt at livet vil være over for alltid om noen finner ut av det. Fordi de skammer seg. Fordi de føler de var med på det. Fordi de er redd for ikke å bli trodd.

Dette beskrives i Leaving Neverland, og vi kjenner det igjen fra andre som har vært utsatt. Se bare på det som omtales som «Norges største overgrepssak». En ung mann er tiltalt for nettrelaterte overgrep mot over 300 gutter. Utgangspunktet for opprulling av saken var to anmeldelser. Ett av ofrene hadde fortalt, og en oppmerksom mor hadde selv oppdaget det.

De andre turte ikke å fortelle og var livredde for at noen skulle finne ut av det.

Wade Robson var fem år da han vant en dansekonkurranse og fikk møte Michael Jackson første gang. Skjermdump NRK

Ut av blindsonene

Det jeg sitter igjen med etter filmen, er ikke hvilken musikk jeg skal høre på nå. Det er jobben vi må gjøre. For å forebygge, for å sikre at barn som er utsatt får hjelp så tidlig som mulig.

Vi må fortelle barn hva overgrep er, at det aldri er deres skyld, og at de har rett på å få hjelp. Vi må bevisstgjøre voksne om hva overgrep er, hva det gjør med et barn, og hva man skal gjøre om man er bekymret.

Vi må minne voksne på, igjen og igjen, at vår egen beundring, respekt og tillit til en annen voksen ikke må komme i veien for å se et barn som kan være utsatt og trenge hjelp. Vi må jobbe for å ha gode systemer og rutiner for å forebygge og avdekke overgrep på alle arenaer der barn er, på fritiden, på skolen og i barnehagen.

Rett til å si nei

Vi ser at det virker. I 2017 lanserte vi i Redd Barna to undervisningsopplegg til bruk i barneskolen, med filmer og veiledningsmateriell til lærere. Over 1500 skoler lastet ned eller bestilt opplegget, over hele landet.

Vi har sett flere saker som er avdekket etter at barn har fått undervisning om hva overgrep er.

NRK Super

Vi hører fra elevene at de aldri før har snakket om at det finnes voksne som gjør ulovlige ting mot barn, voksne man ikke skal høre på.

De sier at de blir triste og sinte av å lære det, men samtidig glade for å vite at de har rett til å si nei, for å vite hvordan de kan få hjelp, og hvordan de kan hjelpe en venn.

En 11 år gammel jente skrev en lapp til meg på en workshop om at hun hadde fått et «dick pic» tilsendt på telefonen og spørsmål om å sende bilde tilbake. Hun hadde tatt screenshot, slettet kontakten, og fortalt det til sin mor. Det er dit vi skal. Leaving Neverland kan lære oss mer om hvordan vi kommer dit.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Overgrep
  2. Michael Jackson
  3. Redd Barna

Relevante artikler

  1. DEBATT

    NRK ønsker ikke å ta stilling til Jacksons skyld eller uskyld

  2. KULTUR

    Anmeldelse av «Leaving Neverland»: Skremmende, men problematisk

  3. KULTUR

    Dette er anklagene mot Michael Jackson

  4. KULTUR

    Omstridt Michael Jackson-dokumentar tilfredsstiller ikke NRKs krav, vises likevel

  5. NORGE

    Advokat advarer NRK om sending av Jackson-dokumentar

  6. KULTUR

    HBO saksøkt etter Michael Jackson-dokumentar