Debatt

Forskning slår fast: Amming gir helsegevinst og er viktig for folkehelsen | Schjelderup, Bærug og Waldum-Grevbo

  • Hanne Charlotte Schjelderup
    Leder, Jordmorforbundet
  • Anne Bærug
    PhD, leder, Nasjonal kompetansetjeneste for amming, Oslo universitetssykehus
  • Kristin Waldum-Grevbo
    Leder, Landsgruppen av Helsesykepleiere

Innleggsforfatterne svarer på tidligere debattinnlegg fra Aksel Braanen Sterri, Ingrid Huitfeldt og Martin Andresen. Fra venstre: Hanne Charlotte Schjelderup, Anne Bærug og Kristin Waldum-Grevbo.

Morsmelk er «supermat» som tilpasser seg babys alder, sykdomstilstand og kjønn. Amming må bli et reelt valg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Amming fremmer helse og forebygger sykdom. Effekten økes med intensitet og ammelengde.

Ifølge professor Ola Saugstad har Norge relativ høy sykelighet hos babyer deres første leveår. Immunforsvaret vårt er ikke godt utviklet da. Morsmelkens immunceller bidrar til å komplettere dette. Morsmelk er «supermat» som tilpasser seg babys alder, sykdomstilstand og kjønn.

Amming må bli et reelt valg

Regjeringens mål er å øke andel barn som ammes ved 1 år fra 35 til 50 prosent. Amming i første leveår må bli et reelt valg. Det krever at mor har åtte måneders fødselspermisjon.

Mødre er motiverte for amming, og Norge har hatt god ammestatistikk. Da mors mulighet for permisjon ble redusert i 2009, sank andelen barn som fikk morsmelk ved 1 års alder med ti prosent.

Økt fedrekvote gir ikke utslag på kvinners lønn og karriere. Mødre melder til jordmødre, helsesykepleiere og Ammehjelpen at de nå stopper amming tidligere enn de ønsker. Helsedirektoratet anbefaler at barn får morsmelk til de er minst ett år.

Å tro at kutt i mors permisjon ikke vil gå utover amming, vitner om manglende forståelse for mødres ulike utfordringer, skriver innleggsforfatterne. (Illustrasjonsfoto) Foto: Golfx / Shutterstock / NTB scanpix

Les også

Pågår det en stille fødestreik fordi kvinnene føler at innsatsen ikke blir verdsatt? | Gro Nylander

Følges fullamming til seks måneder, så gradvis tilvenning til annen mat, vil fast føde først ved åtte måneders alder bli en vesentlig del av næringen for baby. En syv måneders baby drikker en betydelig mengde morsmelk. Produksjonen holdes oppe ved at baby ammes ofte nok.

Mødres utfordringer

Å tro at kutt i mors permisjon ikke vil gå utover amming, vitner om manglende forståelse for mødres ulike utfordringer med å kombinere ammearbeid med jobb.

For mødre uten fleksible kontorjobber med kort avstand til hjemmet fungerer ammefritak dårlig. En av tre mødre tar nå ulønnet perm etter betalt fødselspermisjon og får lavere livslønn og pensjon. Vi risikerer at sosiale ulikheter i amming, helse og lønn øker.

Tredelingen ivaretar ikke at barseltiden er en særlig sårbar periode for baby og mor. Av medisinske grunner må perioden skjermes. Forskning viser at mor normalt bruker ett år på full restitusjon etter et normalt svangerskap og fødsel. Vi må finne balansen mellom det å være likestilt som kjønn, og at kvinner og menn har ulike påkjenninger, behov og instinkter.

  • Innlegget er et svar på disse debattinnleggene:

Les også

  1. Andresen, Huitfeldt og Sterri: Det meste du blir fortalt om amming, kan være feil

  2. Andresen, Huitfeldt og Sterri: Gi gjerne pupp, men ikke på grunn av helsegevinstene

  • Les også:
Les også

18.000 undersøkte par: Lengre fedrekvote økte ikke likestillingen i arbeidslivet | Østbakken, Halrynjo og Kitterød


Les mer om

  1. Amming
  2. Pappaperm
  3. Foreldrepermisjon
  4. Svangerskap
  5. Debatt