Sommerskole for dem som sliter? | Robin Ulriksen
Vi har ikke tatt innover oss at en del elever i løpet av sommeren har tilbakegang i kunnskap.
Utjevning av sosiale forskjeller er et stort felles politisk mål, men også en av de største utfordringene i skolen. Prinsippet om like muligheter henger sammen med lik tilgang til utdanning.
Barn vokser opp med ulike forutsetninger for faglig utvikling i skolen. Det viktige for alle skolesystemene, også det norske, er å finne gode tiltak som virker sosialt utjevnende.
Norge er et eksempel for mange når det gjelder det å skape like muligheter innenfor utdanning.
Samtidig har en ofte pekt på det amerikanske skolesystemet som et eksempel på usosial skolepolitikk, hvor kvalitet i skolen i større grad er noe du betaler for.
Et paradoks
Elever som har lav sosioøkonomisk status eller som kommer fra fattige familier, opplever større tilbakegang i faglige ferdigheter i løpet av sommermånedene.
Amerikanske studier viste for et tiår siden at elever med høy sosioøkonomisk status øker sine ferdigheter signifikant i de samme sommermånedene.
Forskning har vært samstemt i at forskjeller mellom elever med ulik etnisk og sosial bakgrunn kan reduseres i skolen, gitt at elevene er på skolen. En viktig erkjennelse innenfor skoleforskning bør derfor være at forskjeller mellom elever også øker når de er utenfor skolen.
Fenomenet «sommertilbakegang», eller «summer setback», har en lang forskningstradisjon i USA. Det er et paradoks at vi i Norge ikke har åpnet øynene for at en del elever har tilbakegang i kunnskap i løpet av sommeren.
De flinke får tilbudene
Det har i mange år vært fokus på å gi barn fra fattige familier et sommerferietilbud ved at ulike aktører har kunnet søke på midler gjennom Kunnskapsdepartementet.
Det har også vært tilbud om både leksehjelp og skoleaktiviteter før og etter skolestart.
Dette er positive og gode initiativer.
Men det har vist seg at frivillighetsbaserte aktiviteter ikke går til de elevene som trenger det mest, men ofte engasjerte og skolemotiverte elever med foreldre som ser verdien i at barna deltar på skoleaktiviteter.
Amerikanske studier viser at sommerskoletilbud til elever med lav sosioøkonomisk status har vist seg å ha effekt så lenge det blir gitt et kvalitetsmessig godt tilbud og det er av en viss varighet. Nyere forskning viser at sommerprogrammer bedrer leseferdighetene for denne gruppen elever.
Kjære mamma og pappa: Se hva som ligger bak karakterene, ikke bare tallet
Må testes i Norge
Ut fra internasjonale studier og erfaringer fra skolene selv er det naturlig å anta at elever har ulik utvikling i løpet av sommermånedene også i Norge.
Forskning fra andre land har allerede gitt oss kunnskap om hvilke tilbud som er nyttige å utvikle og implementere i skolen, men det må testes ut i norsk kontekst.
Tilbudene må treffe elevene som trenger det, i større grad enn i dag. Med obligatorisk sommerskole for dem som henger etter, er det stor sannsynlighet for at vi vil klare det.
