Debatt

Vi undres over at andre norske medieledere ser seg tjent med å forsøke å bygge ned NRK | Birger Magnus og Thor Gjermund Eriksen

  • Birger Magnus, styreleder i NRK og Thor Gjermund Eriksen, kringkastingssjef

NRKs styreleder Birger Magnus (t.v.) og kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen tar til motmæle mot Schibsted og andre mediebedrifters påstander om NRKs negative påvirkning på det norske mediemangfoldet. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Vi advarer mot ensidige og aggressive angrep på NRK og tar til orde for at norske medieledere samarbeider til beste for det norske mediemangfoldet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ledende mediebedrifter anført av Schibsted har i det siste brukt svært sterke ord om NRKs påståtte negative påvirkning på det norske mediemangfoldet. Mange av påstandene er uten rot i virkeligheten. Men viktigst: Medisinen som anvises, vil svekke NRKs tilbud til publikum uten at den styrker Schibsted og de andre kommersielle mediehusenes muligheter til å gi folk et bedre og mer variert innhold.

For dypest sett handler mediemangfold om demokratiet vårt, om borgernes tilgang til og bruk av relevant innhold og journalistikk om det samfunnet vi lever i. NRKs oppdrag handler om det samme. Første setning i NRK-plakaten lyder som følger: «NRK skal ha som formål å oppfylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet». Resten av plakaten inneholder 39 spesifikke krav til NRKs redaksjonelle virksomhet. Oppdraget er unikt både i omfang og innhold.

Fremstilles som trussel

Det bildet Schibsted og de andre mediekonsernene tegner av NRK, står i skarp kontrast til dette. Her fremstilles allmennkringkasteren mer som en trussel enn en viktig bidragsyter til norsk mediemangfold og demokrati: NRK, med sine «enorme ressurser», ødelegger de kommersielle medienes forretningsmodeller med «nettavislignende» gratisinnhold.

Så kan man spørre seg hva «nettavislignende innhold» egentlig betyr i 2018.

Argumentasjonen deres gir inntrykk av at NRK bruker alle lisensmidlene på å utkonkurrere nasjonale og lokale nyhetstjenester. Virkeligheten er at NRK etter beste evne bruker ressursene på å løse hele oppdraget, det være seg nyheter, barn, kultur, drama eller musikk. Som alle andre mediehus må NRK forholde seg til nye medievaner. Allmennkringkasterinnholdet – lyd, video, bilder og tekst – må være tilgjengelig på de plattformene folk faktisk bruker.

Påvirker ikke negativt

Ferske analyser fra anerkjente forskningsmiljøer som Oslo Economics, Handelshøyskolen BI og Menon viser at NRKs virksomhet på nett ikke påvirker de kommersielle mediene negativt. Disse analysene harmonerer da også ganske godt med de positive resultatene både Schibsted, Amedia, Polaris og Aller Media nå kan vise til. Veksten i digitale abonnementer er sterk hos alle. Folk er villige til å betale for gode redaksjonelle produkter på nett. En avis som Bergens Tidende har faktisk aldri hatt flere abonnenter enn nå.

Det er likevel grunn til å være bekymret for det norske mediemangfoldet. Veksten i brukermarkedet kompenserer ikke for fallet i avishusenes annonseinntekter. En stadig større andel norske annonsekroner går til aktører som Facebook og Google.

Mediemangfoldet under press

Også for NRK er konkurransebildet endret. I Medietilsynets rapport om norsk medieøkonomi fra oktober 2017 står det: «De seneste årene har de kommersielle kringkasternes omsetning økt vesentlig mye mer enn NRKs inntekter. I 2010 hadde NRK og de kommersielle kringkasterne om lag like stor omsetning, mens de kommersielle kringkasterne hadde nær 1,6 milliarder kroner mer i omsetning enn NRK i 2016.» I tillegg kommer en eksplosjonsartet vekst for aktører som Netflix og HBO.

Les også

Schibsted-topp varsler felles kamp mot Facebook og Google

18 – 29-åringene i Norge bruker nå nesten tre ganger så mye tid på tjenester som Netflix, Youtube og HBO som på norske medier. Netflix har rundt 120 millioner abonnenter, nesten én million av dem i Norge. Ifølge egne uttalelser vil Netflix bruke 60 milliarder kroner bare på egenprodusert innhold i 2018. Her er det mye godt innhold, men ikke om norske forhold og norsk virkelighet. Mediemangfoldet i Norge er derfor under sterkt press.

Norske medieleder bør samarbeide

Mot dette bakteppet foreslår lederne for landets største mediekonsern at myndighetene må hente inspirasjon fra land som Danmark og Tyskland, der det er vedtatt dramatiske tiltak for å svekke de nasjonale allmennkringkasterne. Tilsvarende tiltak i Norge vil være et radikalt brudd med det oppdraget Stortinget så sent som i desember 2017 ga NRK.

En av de nye oppgavene i dette oppdraget er at «NRK skal ha et selvstendig ansvar for å bidra til det norske mediemangfoldet (regionalt og nasjonalt)». Det er en oppgave vi tar på største alvor, og flere initiativ er allerede tatt.

De sosiale mediene er blitt viktige for de tradisjonelle medienes kontakt med publikum. Samtidig må norske redaktørstyrte medier unngå å bli løpegutter for Facebook og Google. Vi trenger rammer og vilkår som sikrer vår uavhengighet og som gjør oss i stand til å utføre vårt publisistiske samfunnsansvar. Dette bør norske medieledere samarbeide om, til beste for det norske mediemangfoldet. De ensidige og aggressive angrepene på NRK er ingen god start på slike diskusjoner. Som ledere i NRK undres vi over at andre norske medieledere ser seg tjent med å forsøke å bygge ned NRK.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Mediepolitikk
  2. Mediemarkedet
  3. NRK
  4. Aller Media
  5. Schibsted
  6. Amedia
  7. Google

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Mediemangfoldet er i fare

  2. KRONIKK

    Derfor vinner NRK politiske debatter om seg selv

  3. DEBATT

    Norske myndigheter har en plikt til å forsvare norsk redaksjonelt innhold

  4. DEBATT

    Så viktig er NRK

  5. DEBATT

    Norsk medieøkonomi er i ferd med å stige opp fra asken

  6. KOMMENTAR

    Tre ting norske medier bør lære av The New York Times