Debatt

Glem sommerkroppen, velg heller hele livet-kroppen | Wasim Zahid

  • Wasim Zahid
    Wasim Zahid
    Lege, phd, spesialist i indremedisin og hjertesykdommer

Fysisk aktivitet er bra, men hardest og mest intenst er ikke det samme som best, når det kommer til trening, mener lege Wasim Zahid Foto: Scanpix

Et sunt kosthold og fysisk aktivitet gjør deg godt, men det er ingen helse i sommerkroppen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Snart er den deilige og etterlengtede sommeren her. Lyse, lange og late dager, knallblå himmel, og en gradestokk som viser at temperaturen ligger på 30 pluss. I kystlandet Norge er strand og sjø synonymt med sommer.

Men mange vil ikke vise seg på stranden uten en slank, stram og topptrent kropp. Musklene skal bule, fettprosenten ned, og sixpacken frem. Gjennom vinteren og våren står de knallhardt på for å oppnå idealet. Den såkalte sommerkroppen. Unge kvinner og menn trener hardt, tett og intenst, samtidig som kaloriinntaket presses ned. Men ligger det noe helsegevinst i dette? Neppe.

Hardest trening er ikke best

Misforstå meg rett. Fysisk aktivitet og et fornuftig kosthold er hjørnesteinene i en god livsstil, og mangel på disse er en viktig årsak til både sykdom og død. Men det handler om balanse. Hardest og mest intenst er ikke det samme som best, når det kommer til trening.

Faktisk kan det være direkte helseskadelig. Knallhard trening og lite matinntak går utover humør og overskudd, og kan også svekke immunforsvaret og utsette deg for infeksjoner. Du får heller ikke det treningsutbyttet du fortjener, fordi du kniper igjen på matinntaket. De hyppige treningsøktene gir ikke tid til restitusjon, og gjør deg mer utsatt for skader. Svært lav fettprosent kan dessuten forstyrre hormonsystemet.

I tillegg kommer det psykiske aspektet. Når mye av selvbildet og selvtilliten din er basert på utseende ditt, og søken etter et urealistisk kroppsideal, skaper du stor fallhøyde. Og når du ikke idealet, kan det føre til både angst og depresjon. I de verste tilfellene kan kroppspresset munne ut i spiseforstyrrelser.

Verdens lengstlevende mennesker

Hensikten med å leve sunt er å ha gode og lykkelig liv her og nå, og at vi kan fortsette å være aktive og vitale godt inn i alderdommen.

Nylig publiserte jeg boken Hemmeligheten – slik lever du godt lenge . Under arbeidet med den kom jeg over spesielle områder som huser noen av de lengstlevende menneskene i verden. Disse områdene – The Blue Zones– har den høyeste tettheten av hundreåringer. Men ikke bare lever menneskene her lenge, de lever også godt. De har lav forekomst av livsstilsykdommer, og lever lykkelige og meningsfylte liv.

Vurderer du å spise mindre kjøtt? Les denne:

Les også

«Kjøttfritt kosthold er sunt og næringsrikt»

Selv om de blå sonene ligger geografisk og kulturelt på helt ulike steder i verden, har menneskene der en del fellestrekk. Folk som holder seg friske og lever lenge, gjør de samme tingene:

De har et kosthold som i hovedsak er basert på planter. De er ikke vegetarianere, men spiser lite kjøtt og helst ved spesielle anledninger. Matporsjonene er moderate. Nok til å stagge sulten, men mindre enn stappmett.

Deler du sorgene dine, blir de færre, deler du gledene, blir de større.

Fysisk aktivitet er et daglig innslag, uten at noen av dem løfter vekter på treningsstudio eller løper spurter på tredemøllen. Derimot er bevegelse er en inkorporert del av hverdagen. Når du jobber på en gård, er du nødt til å bevege deg. Hvis boområdet ditt krever at du må gå opp og ned flere bakker for å besøke familien eller kjøpe mat, får du en kondisjonsøkt daglig.

Trening er selvsagt vel og bra, men for å hente ut helsegevinsten er det den jevne aktiviteten i hverdagen som er viktigst.

Del sorger — og gleder

En viktig, men underkjent, markør for god helse og et langt liv, er gode sosiale relasjoner. Gode forhold til samboer, familie og venner kommer opp gang på gang. Vi mennesker er sosiale skapninger og funnene i de blå sonene viser med tydelighet betydningen av sosial interaksjon.

God råd hjelper:

Les også

På syttitallet fikk John Johansson kostholdsråd av doktor Ingvar Hjermann. - Har drukket skummet melk siden

Det er egentlig ikke så rart. Når du har noen å dele dine tanker og bekymringer med, eller som kan gi deg en skulder å lene deg mot når du trenger støtte, gjør det deg godt. Det letter på byrdene dine og fjerner stresset. Deler du sorgene dine, blir de færre, deler du gledene, blir de større.

Å leve trygge, lykkelige og meningsfylte liv, preget av aktivitet, vitalitet og mening, i samvær med mennesker vi er glad i, er for meg målet med god helse. For å oppnå dette trenger du ikke sommerkroppen, men hele livet-kroppen.

@WasimZahid


Hadde alle fulgt rådene, kunne vi spart mye penger:

Les også

Usunt kosthold koster oss 154 milliarder hvert år

Les A-magasinets portrettintervju:

Les også

Twitterlegen Wasim Zahid har tatt med seg mye fra oppveksten. Bare ikke troen på en gud. 

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Debatt
  2. Kostholdsråd
  3. Trening
  4. Kroppspress
  5. Helse