Debatt

Kort sagt, fredag 8. juni

  • Aftenpostens debattredaksjon

Metoo og Hadia Tajik, mannlig fotballedelse, Norge i Syria, jubilantsiden i Aftenposten og EØS-avtalen som beskytter Norge. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ærlig talt, Aftenposten!

Jeg hadde virkelig ikke sett for meg et oppslag som dette i en av landets mest seriøse aviser. Over to sider smeller Aftenposten til med et meget spekulativt innlegg om Arbeiderpartiets håndtering av metoo-saken mot Trond Giske. I fullt alvor påstår avisen at nestleder Hadia Tajik ble «holdt utenfor» da saken ble behandlet av partiets ledelse. Det preller tydeligvis av at både Jonas Gahr Støre og Hadia Tajik selv blankt avviser spekulasjonene og understreker at det tidlig ble bestemt at partiets leder og partisekretær skulle håndtere denne vanskelige saken. En beslutning som hverken skulle være urimelig eller suspekt.

Jeg regner med at Aftenposten nå har tatt mål av seg å gi til beste en serie med inngående analyser av de ulike partienes mer eller mindre vellykkede innsats i egne metoo-saker. Spørsmålene står i kø; hvor var Høyres leder og partiets nestledere da den alvorlige saken om Tonning Riise sprakk? Og i hvor stor grad har Senterpartiets ene nestleder holdt i saken om den andre nestlederens famøse hyttetur – der en temmelig drøy tekstmelding ble avfyrt i sene nattetimer? For ikke å snakke om det påtrengende spørsmålet om hvor Fremskrittspartiets nestledere befant seg da partiets leder og landets finansminister ble rammet av plutselig afasi i møte med Leirstein-saken? Her er det sannelig nok å henge fingrene i, Aftenposten. Men husk at ingenting forvitrer så fort som et godt renommé. Vi er mange som til tross for det ovenfor omtalte og ytterst pinlige oppslaget, håper at Aftenposten også i fremtiden vil være den relevante og seriøse avisen vi hittil har kunnet glede oss over.

Tove Karoline Knutsen, politisk nestleder i Tromsø Arbeiderparti


NFF- hva er fakta om Ada Hegerbergs kritikk?

Hovedpoenget i min kritikk av den tafatte mannlige fotballedelsen i Aftenposten 29. mai var ledelsens vegring mot å lytte til Europas beste kvinnelige fotballspiller, Ada Hegerbergs forslag til NFF. Ledelsen må ta på seg ansvaret for Hegerbergs pause fra landslaget. I sitt tilsvar påstår fungerende generalsekretær, Kai-Erik Arstad, at Hegerberg var fornøyd før EM, samtidig som han fremhever at fakta må være riktige.

Før EM produserte Aftenposten denne overskriften: «Hegerbergs advarsel før EM-starten». Hun var blant annet bekymret for upresise pasninger og få muligheter høyt oppe på banen. Arstad skriver at NFF ønsker dialog, men at Ada ikke vil. Hvordan skal ledelsen få Hegerberg tilbake på landslaget, når de bevisst setter henne i et dårlig lys? Her må gutta boys bare legge seg flate hvis de ønsker å få henne med seg igjen. Arstads kreative virkelighetsbeskrivelse er jo bare flaut. Det er når problemer oppstår at fakta, respekt og helst litt ydmykhet er det viktigste utgangspunkt for dialog og forbedringer. Her har ledelsen en lang vei å gå.

Gerd von der Lippe, professor, Høgskolen i Sørøst-Norge


Hvem støtter Norge i Syria?

Takk til statssekretær Audun Halvorsen for svar på vår kronikk 29. mai. Halvorsen gir inntrykk av at Norge gjør en stor humanitær innsats i det han feilaktig beskriver som «de kurdiskkontrollerte områdene og i Raqqa-provinsen.»

Norge har deltatt militært, politisk og humanitært. Regjeringen sa i 2012 at «Norge anser i dagens situasjon Nasjonalkoalisjonen som den legitime representanten for det syriske folket». Den frie syriske hæren (FSA) var Koalisjonens militære del. Terroristgrupper som omfatter tidligere IS-krigere, er med i FSA, og er del av Tyrkias okkupasjonsmakt i Syria.

Derfor 5 spørsmål:

  1. Støtter Regjeringen fortsatt FSA?
  2. Hvor mange humanitære millioner fra Norge gikk i 2016 til «de kurdiskkontrollerte områdene og Raqqa-provinsen»?
  3. Vil Norge samarbeide med Kurdiske Røde Halvmåne om hjelp til Afrin-flyktningene?
  4. Å støtte FSA styrker jihadistene. Gir Norge hjelp der FSA og deres underbruk avgjør hvem som får hjelp?
  5. I Stortinget sa daværende utenriksminister 2. mai: «Rundt én million mennesker i Syria har fått tilgang til vann- og sanitærfasiliteter.» Hvor bor disse menneskene?

Erling Folkvord, Solidaritet med Kurdistan, Sara Baban, scenekunstner og Johan Petter Andresen, Solidaritet med Kurdistan


Jubilanter i Aftenposten

Nå har jeg trofast fulgt med på jubilantsiden dag etter dag en hel måned. Årvåkent har jeg talt: Hvor mange menn blir omtalt i dag og hvor mange kvinner? Slik har jeg omsorgsfullt notert ned fra 6. mai til 6. juni.

I dag var toppnotering for mannlige jubilanter, Åtte menn, null kvinner!
Og resultatet av min statistikk er slik alle sikkert har forstått. På denne varme vårmåneden ble etthundre og fire menn hyllet og hvor mange kvinner, kjære leser? Jo trettitre kvinner! Det tjener ikke kvinner eller Aftenposten til ære.

Jeg har sagt det før og jeg sier det på nytt.

Ta deg sammen kjære Aftenposten!

Aase Sundfær, statistiker


EØS-avtalen beskytter Norge

Forpliktende internasjonalt samarbeid er bærebjelken i norsk utenrikspolitikk. I en verden der makt og vilkårlighet gjør et sterkere inntog i handelspolitikken, ser vi tydelig verdien av EØS-avtalen.

USA innførte i mars en tilleggstoll på import av stål og aluminium. Regjeringen er dypt bekymret for USAs tiltak og forfølger saken i alle kanaler. Tiltakene truer ikke bare norske økonomiske interesser og arbeidsplasser, men risikerer også å svekke det multilaterale, regelbaserte handelssystemet som har tjent oss vel i mer enn 70 år.

Proteksjonisme skaper tapere

Vi har dyrekjøpt historisk erfaring som viser at proteksjonisme ikke skaper vinnere – bare tapere. Kortvarige gevinster blir raskt spist opp av kostnadene vi alle må bære på lang sikt.

EU igangsatte 26. mars undersøkelser med sikte på eventuelt å innføre beskyttelsestiltak mot import av stål. Bakgrunnen er faren for at stålprodukter omdirigeres til Europa som en konsekvens av den amerikanske tilleggstollen. Regjeringen har jobbet for å sikre at Norge ikke skulle bli skadelidende dersom EU bestemmer seg for å vedta slike beskyttelsestiltak. Eventuelle nye handelshindre for import av stål til EU ville få svært negative konsekvenser for norsk industri, ettersom EU er det klart største markedet for norske produsenter.

EØS som vern og forutsigbarhet

Disse bekymringene kan nå legges til side. Regjeringen har hatt en god dialog med både EU-kommisjonen og medlemslandene i denne saken, og EU har bekreftet at Norge ikke skal rammes av eventuelle beskyttelsestiltak fra EUs side. Årsaken: Norge er en del av det indre marked gjennom EØS-avtalen.

Vår felles forståelse ble tydelig bekreftet av EU da statsminister Erna Solberg (H) møtte president for Europakommisjonen Jean Claude Juncker 5. juni.

EØS-avtalen skaper forutsigbarhet for norske bedrifter. Dette er en viktig side av avtalen, som ofte kommer i skyggen i det norske ordskiftet og konsekvent underkjennes av EØS-motstanderne. Vi trenger EØS for å sikre norske arbeidsplasser og like konkurransevilkår, ikke minst når det stormer som verst i det globale handelssystemet.

Ine Eriksen Søreide, utenriksminister

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Arbeiderpartiet (Ap)
  2. Hadia Tajik
  3. Tove Karoline Knutsen
  4. Ada Hegerberg
  5. Landslag
  6. Aftenposten
  7. Syria