Debatt

Kort sagt, torsdag 28. februar

  • Debattredaksjonen

Trafikksituasjonen på Grefsen og Kjelsås, læreren som samfunnsbygger, antisemittisme og inivtasjonen til Mladic’ forsvarer. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Håpløs trafikksituasjon på Grefsen og Kjelsås

Dårlig brøyting, gravinger og stengninger gjør det ufremkommelig. Har Byrådet og Bymiljøetaten «glemt» at Grefsenveien er under bygging og at vi må ta oss frem i andre gater? Buss for trikk i Kjelsåsveien har ført til flere kollisjoner. Ruter mente det ikke var plass til to busser, Bymiljøetaten sa det gikk fint. Ruter fikk rett. Konsekvensen av at toveiskjøring ikke er mulig, burde vært vurdert slik at man hadde hatt en plan B.

I tillegg har det manglet på informasjon. En gate stenges – ingen informasjon, en gate enveiskjørt – ingen informasjon. Adkomster til næringsdrivende i området blir stengt, med de konsekvenser det får for forsvarlig forretningsdrift. Får disse tilstrekkelig informasjon? Nei! Vi har spurt før og vi spør igjen: Hvor er den helhetlige planen fra Bymiljøetaten og Byrådet som skulle sikre en trygg og miljøvennlig trafikkavvikling på Grefsenveien under ombyggingen?
Vi etterlyser en helhetlig plan nå i forbindelse med utbyggingsprosjektene og forventer at det iverksettes avbøtende tiltak for å minimere ulempene.

Anne Underthun Marstein og Ingeborg Briseid Kraft, Nordre Aker Venstre


Læreren som samfunnsbygger

Thomas Løkka Andersen skriver 14. februar at læreryrket er et omsorgsyrke. Jeg utvider med at lærerne er samfunnsbyggere! De har en viktig rolle i å danne morgendagens arbeidskraft, innovatører, og forvaltere av kultur og verdier.
De mest sårbare årene i utviklingen av mennesker tilbringes på skolen, og en lærer er like mye støttespiller og veileder som kunnskapsformidler og pedagog. Andersen etterlyser relasjonskompetanse. Denne tematikken er absolutt med i lærerutdanningene våre. Evne til å bygge relasjoner og dialog med elevene, er grunnmuren i pedagogisk arbeid.

Trygge elever får gode læringsopplevelser. Her har læreren et stort ansvar, men det må også stilles læringsforventninger til elevene. Målet må være å møte hver elev slik at utviklingspotensialet og talentet utløses og fremmes.

Andersen etterspør opptakskrav til relasjonskompetanse for lærerstudiet. Dette er vanskelig å sjekke i forkant, men blir vurdert underveis. Gjennom obligatorisk veiledet praksis blir studentene observert i lærerrollen, og det gjennomføres løpende skikkethetsvurdering. Evne til relasjonsbygging og dialog utvikles gjennom studiet. Studentene opparbeider seg et analytisk forhold til utøvelse av læreryrket og en total lærerkompetanse.

Vi opplever at lærerstudentene vil fremstå som trygge voksne, og de forstår at det viktigste læremiddelet er dem selv. Å lytte til elevens stemme, er kanskje den sterkeste læringen å gi.

Curt Rice, rektor ved Oslo Met – storbyuniversitetet


Kunnskapsløst, ikke antisemittisk

Viser til Sidsel Levin’s debattinnlegg 21. februar der hun ber oss om å skjerpe bevisstheten og ta ansvar for egen språkbruk. Bakgrunnen var Aftenpostens uheldige bruk av ordet «jødespørsmålet».

Det er positivt at Levin opplyser i en tid hvor antisemittismen vokser rundt oss. Men jeg reagerer på måten hun ordlegger seg på. I sitt innlegg er hun unyansert dømmende overfor en stor gruppe av befolkningen som kun er uvitende og ikke antisemittiske i bruken av ordene hun nevner.

For å være språklig bevisst trengs kunnskap. Levin gir inntrykk av at alle har nødvendig kunnskap og derfor må skjerpe seg. Jeg er uenig. En stor del av språket er arv, og mange med meg bruker ord hun nevner kunnskapsløst, men ikke antisemittisk. Det samme antar jeg gjelder VG, Aftenposten og andre hun nevner.

I min barndom ble betegnelsen «neger» brukt av de fleste. Jeg hørte sjelden dette ordet bli brukt nedlatende. Vi hadde rett og slett ikke et annet ord.
Sa vi «neger», visste alle hva vi mente. I ettertid fikk jeg kunnskap og bruker ikke dette ordet.

Takk til Sidsel Levin som i sitt debattinnlegg gjorde meg oppmerksom på bruk av ord jeg ikke har reflektert over i tilstrekkelig grad. En bruk av ord som tydelig sårer jøder i Norge. Noe alle må ta på alvor.
Så håper jeg bare at hun og andre jøder ser til det jeg har nevnt og tilgir oss uvitende. Virkeligheten er ofte mer nyansert enn det vi tror og mener.

Øystein Mæland, Oslo


Trekk invitasjon til Mladic' forsvarer!

Bosnia-Hercegovina Forbundet representerer 15.000 bosniere som måtte flykte fra krigens grusomheter og kom til Norge på 90-tallet. Vi registrerer med undring og skuffelse at Human Internasjonale Dokumentarfestival har invitert Ratko Mladic’ serbiske forsvarsadvokat Branko Lukic til arrangementet.

Vi opplever invitasjonen av Ratko Mladic’ forsvarsadvokat Branko Lukic til en paneldebatt i anledning arrangementet som en stor taktløshet og provokasjon mot vår gruppe og en hån mot alle ofrene i Srebrenica. Det skal legges til at Lukic’ egne uttalelser om både forbrytelsene og Krigsforbrytertribunalet bærer tydelige bud om hans egen ideologiske agenda som springer ut fra den storserbiske fascismen. Bare i Bosnia-Hercegovina førte denne ideologien til 100.000 drepte og to millioner flyktninger. Vi ber om at Human Internasjonale Dokumentarfilmfestival og Fritt Ord tar hensyn til det når vi anmoder om at invitasjonen til Branko Lukic trekkes tilbake.

Miralem Becirovic, leder Bosnia-Hercegovina Forbundet i Norge

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Byplanlegging
  3. Samferdsel
  4. Kollektivtransport
  5. Oslopolitikken
  6. Byrådet (Oslo)
  7. Skole og utdanning

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 9. juli

  2. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 8. juli

  3. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 4. juli

  4. DEBATT

    Kort sagt, fredag 26. juni

  5. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 27. juni

  6. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 25. juni