Debatt

Den kritiske tenknings evangelium | Atle Ottesen Søvik

  • Atle Ottesen Søvik
    Professor i systematisk teologi og stolt ex.phil./ex.fac.-lærer, MF

Vi må hente frem de seks saklighetsnormene til Arne Næss fra Ex.phil. Samfunnsdebatten trenger dem, mener Atle Ottesen Søvik. Shutterstock / NTB scanpix

I en tid med usaklig debatt, konspirasjonsteorier, ekstremisme og påstander om fake news, trengs evne til kritisk tenkning mer enn noen gang.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det burde være slik at hvis du fremsetter et usaklig argument, var det allmenn enighet blant tilhørerne om at argumentet ditt er usaklig, så derfor er det dårlig, og derfor er det ingen grunn til å bry seg om det du sier – med mindre du faktisk kan argumentere saklig for det.

Arne Næss har seks saklighetsnormer som har vært undervist på Ex.phil. i mange tiår og som alle burde kunne.

Da kunne alle tenkt for eksempel at «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet» bryter saklighetsnorm nr. 2 om å unngå tendensiøs gjengivelse: «Støre har til hensikt å kneble ytringsfriheten» bryter norm nr. 1 om ikke å spekulere i andres motiver: «KrF mangler ryggrad» bryter saklighetsnorm nr. 6 om å unngå negative karakteristikker av meningsmotstander osv.

Ekstremister argumenterer ofte med at ekstreme virkemidler må tas i bruk for å oppnå et godt samfunn eller avverge noe de oppfatter som et dårlig samfunn i fremtiden. Shutterstock / NTB scanpix

Konspirasjonsteorier

I tillegg burde alle kunne grunnleggende kriterier om hva som gjør et argument holdbart og relevant.

Ekstremister argumenterer ofte med at ekstreme virkemidler må tas i bruk for å oppnå et godt samfunn eller avverge noe de oppfatter som et dårlig samfunn i fremtiden. Før noen blir lokket av slike argumenter burde de visst at et normativt argument har svært lav relevans (og dermed er dårlig) hvis ikke man kan vise at det er veldig sannsynlig at virkemiddelet vil føre til målet.

Videre burde man lære at ufalsifiserbare teorier (teorier som ikke kan motbevises) generelt er ubrukelige. Enhver ufalsifiserbar konspirasjonsteori er derfor like usannsynlig som et utall andre ufalsifiserbare konspirasjonsteorier. De som tror på konspirasjonsteorier bør derfor spørres hvorfor de ikke tror på et utall andre konspirasjonsteorier, som er like dårlig begrunnet (staten skjuler bevisene, osv.).

Evnen til kritisk tenkning

Det er en del populære teorier som ikke er direkte ufalsifiserbare, men som har massiv forskning mot seg, for eksempel klimaskepsis eller vaksineskepsis.

Tilhengere sier gjerne med rette at forskning ofte tar feil, at legemiddelindustrien drives av penger, osv. Det er bra å være kritisk, men da må man også være kritisk til alle slags nettsider og alternativ-medisin-guruer osv. Hvorfor skal man være mindre kritisk til slike enkeltrøster som til et forskningsfellesskap der forskerne kritiserer hverandre i jakt på sannhet med etablerte og velfungerende metoder?

Det er utrolig viktig med effektiv sannhetssøken gjennom effektiv meningsutveksling. Det oppnås gjennom saklig argumentasjon og forhindres av usaklig argumentasjon.

Kritisk tenkning bør derfor få en mye større plass i skolen.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Rettigheter
  2. Legemiddelindustrien

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Avkoloniseringsdebatten: Professorenes usaklighet

  2. KRONIKK

    Raskere enn virus spres falsk informasjon om covid-19 seg i sosiale medier

  3. DEBATT

    Forståelse av kjønn må hvile på flere kunnskapstradisjoner enn biologi alene

  4. DEBATT

    Vi bør trolig ikke anbefale kvinner å fullamme utover fire måneder

  5. DEBATT

    Høyreekstremisme er ikke psykiatri

  6. DEBATT

    Innvandrings- og integreringspolitikken kan bli mer effektiv. Velferdsstaten kan spare store penger. Her er hvordan.