De kjempet sine kamper for oss alle | Tina Shagufta Munir Kornmo

På kvinnedagen vil jeg trekke frem noen av de kvinnene som har vært en inspirasjon for meg og andre innvandrerkvinner i Norge.

Som ung jente ønsket jeg å være modig, å kunne si og mene det jeg ville. Det var ikke alltid like enkelt i det norskpakistanske miljøet.

Modig forbilde

Et av mine forbilder var Shabana Rehman Gaarder. Hun talte mennene jeg måtte passe meg for, midt imot. Det var ikke alle hennes utspill jeg ville turt å stå i, men jeg var full av beundring for hennes mot.

Årets 8. mars-feiring, i kjølvannet av en #metoo-kampanje har med sine avsløringer om uakseptable holdninger, vært en viktig påminnelse om at kvinner kan trues, kues og bringes til taushet helt uavhengig av hudfarge, fødeland og bakgrunn.

Å markere kvinnedagen handler om å feire de små seirene som i sum ble de store seirene, og om det som fortsatt gjenstår. For noen av oss er stemmerett, rett til prevensjon og skilsmisse en selvfølge, for andre en fjern drøm.

På kvinnedagen vil jeg derfor gjerne trekke frem noen av de kvinnene som har vært en inspirasjon for meg og andre innvandrerkvinner i Norge.

Safia Abdi Haase fra Somalia kom uten utdannelse til Norge, startet grunnskoleutdannelsen i Harstad som 34-åring. Deretter tok hun videregående skole og sykepleierutdannelse og endte opp med en mastergrad.

Hun er den første innvandrerkvinnen som er utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden for sitt arbeid for integrering og mot kjønnslemlestelse. Hennes historie er et eksempel på dagens kvinnekamp.

• «Æ e ikkje dæmpa i det hele tatt» Les et av Aftenpostens første intervjuer med Safia Abdi Haase:

Ida Rashida Khan Bukholm trosset sitt miljø da hun tok motorsykkellappen, hoppet i fallskjerm og ble den første norskpakistanskeprofessoren i kirurgisk fag.

Hennes mot og stahet har åpnet dører for slike som meg. Med Ida som forbilde fant vi det helt naturlig å kunne bli kirurger, tannleger eller jurister.

Karen Marie Tveito er en arkitektutdannet, samfunnsengasjert norsk kvinne som traff min pakistanske mor en dag i 1973, ved sandkassen der begges barn lekte.

Karen Marie ble bestevenninne med min mor, en fadder som lærte mine foreldre hva det norske i Norge var. Vennskapet sørget for at min mor, med oppmuntring fra oss barna, forble yrkesaktiv inntil pensjonstilværelsen. Det var ingen selvfølge for en norskpakistanskkvinne.

Asma Jahangir gikk bort nylig. Hun var en pakistansk menneskerettighetsadvokat som kjempet for minoriteters og individets rettigheter i en stat som er i kryssilden for internasjonale geopolitiske konflikter. Hun har spilt en avgjørende rolle i mange kvinners personlige kamp for frihet.

De som trenger vår solidaritet mest

Med #metoo som bakteppe er den internasjonale kvinnedagen viktig. De som trenger vår solidaritet mest, er minoritetene i vårt eget og andre land.

De viktigste seirene har kvinner fått ved å stå sammen på tvers av politiske skillelinjer. Derfor gleder jeg meg til å markere kvinnedagen med å holde en appell i Tønsberg og ønsker alle kvinner gratulerer med dagen!

• Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

• Les også: