Debatt

Ta vare på hovedstadsregionens norske særpreg | Kåre Willoch

  • Kåre Willoch
    Kåre Willoch
    Tidligere statsminister
Hvis man får en skyskraper her, kan det komme flere dominerende høybygg langs den enestående fjorden, skriver Kåre Willoch.

En gigantisk skyskraper vil påvirke helhetsinntrykket av hovedstadsregionen i Norge.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Hvis man får en skyskraper her, kan det komme flere dominerende høybygg langs den enestående fjorden, skriver Kåre Willoch.

Debatten om det bør bygges en gigantisk skyskraper på Fornebulandet nær Oslo, gjelder enda meget mer enn utformingen av denne vakre forstaden til vår hovedstad.

Et slikt bygg vil påvirke helhetsinntrykket av hovedstadsregionen i Norge.

Dessuten må man være forberedt på at hvis man får en skyskraper her, kan det komme flere dominerende høybygg langs den enestående fjorden. Og et slikt bygg vil forstyrre utsynet fra sentrale områder mot de vakre åsene rundt dem.

Fjorden og åsene gir hele regionen et enestående særpreg som innramning av hovedstaden i et av verdens romsligste land, med en rikdom av vakker natur.

Men dette særpreget kan bli redusert eller borte hvis det vide utsynet skal bli brutt av skyskrapere.

Les også

Krymper Røkke-tårnet på Fornebu, men vil helst ikke jekke ned høyden

Beskrevet av Asbjørnsen

Denne regionens fascinerende egenart ble grundig markert allerede i en beskrivelse av den som kulturpersonligheten og eventyrsamleren P. C. Asbjørnsen skrev i 1848 – i praktverket «Norge fremstillet i Tegninger».

Kåre Willoch.

Der skriver han om «Vestbygden», der noen nå vil bygge en skyskraper som vil dominere så meget av den: «Overalt har man der for Øie Fjorden med dens Øer, med dens i pittoreske Odder og Halvøer brudte Linier; og om det Hele lægger sig som en fjern ramme Asker og Bærumsaaserne, der sig i steile Styrtninger og fine bølgeformige Linier hæve sig op over hverandre.»

Vi kan bevare dette

Her markerer denne vidsynte personligheten på en fremragende måte et av de oppløftende særpreg som vår hovedstadsregion har og som vi kan bevare fordi vi har den nesten makeløse fordel å bo i et spesielt romslig land.

Vi kan bevare dette nedarvede særpreget mens så mange andre folk føler seg presset til å trekke oppmerksomheten bort fra vakker natur ved å bygge høye kolosser av stål og betong.

Vi kan ennå bevare den amfiteatralske innramning av vakkert lavland og en makeløs fjord.

Men det ser problematisk ut når noen lar seg begeistre av tanker om dominerende tårn som hvilken som helst storby kan skaffe seg maken til, og som vil bryte de myke linjer som man allerede tidlig i 1800-årene beundret skjønnheten i.

Les også

Røkke-tårnet er ingen gave til Bærum. Det kan bli en gave til Kjell Inge Røkke. | Andreas Slettholm

Washington D.C. og Canberra

Skjønt helt alene er vi heldigvis ikke om å ha en hovedstadsregion fri for skyskrapere.

Endog i Washington D.C. – hovedstad i skyskrapernes opprinnelsesland – har man strengt håndhevet kravet om at bygninger ikke skal være så høye at de trekker oppmerksomheten bort fra monumental arv og landskapets karakter.

Og da Australia – et annet av verdens rikeste land – utformet sin hovedstad Canberra, tillot man ikke noen høye bygninger. Man ville ikke la skyskrapere trekke oppmerksomheten bort fra den illustrasjon av landets romslighet som hovedstaden skulle være og er blitt.

Begge disse fremgangsrike statene er eksempler på vilje og evne til å bevare hovedstadsregioner med harmoni mellom bebyggelse og omgivelser – som vi har så makeløse muligheter for – og har klart nokså bra hittil.

Burde få til samarbeid

Bevaring av denne helheten i utviklingen av hovedstadsregionen i vårt romslige land krever samvirke mellom alle berørte kommuner, fylker og stat.

Det burde det være enkelt å få til.


Så høy blir Det Store Blå relativt til andre høye bygninger:


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Byutvikling
  2. Arkitektur