Grunnloven bør ikke senke terskelen for nye norske krigseventyr | Mads Andenæs og Rune Ottosen
Grunnloven er ikke problemet og bør ikke endres.
Stortinget skal på nyåret behandle Libya-utvalgets rapport. Den frikjenner Stoltenberg-regjeringens deltagelse i bombingen av Libya, men leverer argumenter for at Grunnloven ble brutt.
Professorene Eirik Holmøyvik og Benedikte Moltumyr Høgberg skriver i en kronikk i Aftenposten 24. desember «at Grunnloven bør endres». De foreslår «at de eldre grunnlovsparagrafene 25 og 26 bør revideres på tre punkter, slik også Libya-rapporten legger opp til».
Vi er ikke enige: Grunnloven er ikke problemet. Problemet er at norske styrker deltar i krigsoperasjoner i utlandet, i strid med Grunnloven og folkeretten. Dessverre gjør ikke mediene jobben sin som vaktbikkje i disse spørsmålene.
Innsyn i viktige spørsmål
Holmøyvik og Moltumyr Høgberg vil forbedre det de mener er tre svakheter:
De vil grunnlovsfeste at regjeringen skal fremlegge Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité viktige spørsmål knyttet til Norges deltagelse i internasjonale operasjoner. I stedet for å forelegge saken for Stortinget eller noen utvidet komité, «konsulterte» regjeringen som kjent Libya-saken med partilederne over SMS.
Å grunnlovsfeste en usikker praksis der regjeringen konsulterer den utvidede komiteen, er å begynne i gal ende. Grunnloven krever i dag samtykke fra Stortinget til operasjoner som Norge utførte i Libya. Alle stortingsrepresentanter og allmennheten må gis innsyn i så viktige spørsmål.
Professor mener Libya-krigen var bygd på en løgn
Under andre lands kommando
Holmøyvik og Moltumyr Høgberg vil lette muligheten for at Norge skal kunne sette soldater under andre lands kommando. I praksis er det tale om amerikansk kommando, og de vil klargjøre hvilke styrker Norge kan delta med i internasjonale militæroperasjoner.
Vi ser ikke gode grunner til å endre Grunnloven for å kunne krige mer i fjerne strøk. Vi oppfatter det underliggende premisset for artikkelen slik: Norge skal kunne fortsette å krige verden rundt. For å unngå at Grunnloven brytes i slike saker, bør den endres.
I boken De mest alvorlige forbrytelser drøfter avdøde kollega Ståle Eskeland hva FN-mandater innebærer. Han siterer Libya-utvalgets leder Jan Petersen, da han som utenriksminister i 2003 sa: «Maktbruk må være forankret folkerettslig, enten i samtykke fra partene, i retten til individuelt eller kollektivt selvforsvar eller ved et mandat fra FNs sikkerhetsråd».
Hva var Aftenpostens ansvar for Libya-katastrofen? | Rune Ottosen
«Omdefinert» til offensiv operasjon
I Resolusjon 1973 fra FNs sikkerhetsråd ble en flyforbudssone for å beskytte sivilbefolkningen «omdefinert» til en offensiv operasjon for regimeskifte. Libya-utvalget «frikjenner» Norge: regimeskiftet skulle ha begynt etter at Norge hadde trukket seg ut. Men utvalget erkjenner samtidig at sentrale aktører hadde regimeendring som mål fra første stund.
Stortinget bør under behandlingen av Libya-rapporten svare på om Grunnloven og folkeretten ble brutt da Norge bombet Libya, og hvilke konsekvenser det bør få.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
