Debatt

Professorenes usaklighet i avkoloniseringsdebatten | Beathe Øgård

  • Beathe Øgård
    Leder, SAIH - Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond

Professor Arne Næss døde i 2009, 97 år gammel. Hans seks normer for saklig meningsutveksling har i en årrekke inngått i undervisningen ved norske universiteter. Den tredje normen, som ikke er nevnt i artikkelen, er: Unngå tendensiøs flertydighet. Foto: Rolf M. Aagaard

Jeg tillater meg å by på en oppfriskning av professor Arne Næss' saklighetslære i debatten om avkolonisering av universitetene.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Professorene Saugstad, Frøland, Madsen, Matlary, Sirevåg og Preus, alle ved Universitetet i Oslo, har i flere innlegg gått til angrep på SAIH i avkoloniseringsdebatten.

Les også

Advarsel! Avkolonisering! | Atle Fretheim

Med håp om en mer åpen og konstruktiv debatt tillater jeg å by på en oppfriskning av saklighetslæren til professor Arne Næss (1912-2009). Den inneholder seks normer for meningsutvekslinger i det offentlige rom.

Beathe Øgård

Unngå tendensiøst utenomsnakk

Den første normen er å unngå tendensiøst utenomsnakk, som påstander om motpartens motiver.

Professorene påstår at SAIH har importert en «antivitenskapelig ideologi» som vil likestille tradisjonell og folkelig kunnskap med moderne vitenskap, og ønsker å fremme denne i Norge.

Dette er hverken holdbart eller relevant, da de tillegger SAIH et motiv vi aldri har tatt til orde for.

Unngå tendensiøse gjengivelser

Professorene skriver at SAIH har «gått ut mot grunnlaget for universitetenes virksomhet» og bryter Næss' andre norm om å unngå tendensiøse gjengivelser.

Tvert imot ønsker SAIH at universitetene skal være mer mangfoldige og selvkritiske, slik at universitetene kan fortsette sin stolte tradisjon med å drive samfunnet fremover og stille spørsmål ved det etablerte.

Unngå tendensiøs bruk av stråmenn

Professorene mener at avkoloniseringsideologien angriper grunntanken i all vitenskap: «at det er mulig å komme frem til universelt gyldig kunnskap». Den påståtte kampen føres ved å mobilisere folkelig kunnskap, for eksempel animisme, totemisme og sjamanisme, mot «vestlig» vitenskap», og at ideene om avkolonisering «vil undergrave kunnskapstilegnelsen ved verdens universiteter».

Disse anklagene er et kroneksempel på Næss' fjerde norm, «tendensiøs bruk av stråmenn».

SAIH tar utgangspunkt i internasjonale, rettslige rammeverk for urfolk – som FNs erklæring for urfolks rettigheter. Forskningsmiljøer der urfolk selv er sentrale aktører, bidrar til å styrke anerkjennelsen av kunnskapsbygging rundt deres særegne historie, kunnskap, teknologi og verdisystemer, som har vært mangelfull i dominerende utdannings- og forskningsmiljøer.

Å anerkjenne andre metoder og erkjennelsesteorier innebærer ikke å erstatte de rådende. Å gå i vitenskapelig dialog og utfordre etablerte sannheter vil styrke kunnskapsproduksjonen, og har vært historisk viktig i akademia.

Unngå tendensiøs originalfremstilling

At professorene bruker professor Ramon Grosfoguel i sin forståelse av avkolonisering er deres sak, men også et brudd på «tendensiøs originalfremstilling», Næss' femte norm.

SAIH har tatt til orde for å identifisere hvordan bredere koloniale prosesser har skapt undertrykkende og skjeve maktstrukturer, systemer og dynamikker som påvirker hva som anerkjennes som kunnskap, hva som undervises og av hvem.

Vår tenkning rundt avkolonisering er svært inspirert av vårt samarbeid med urfolk og afroetterkommere i Latin-Amerika, samt vårt utspring fra norske studenter og akademikeres engasjement i kampen mot Apartheid.

Nylig har vi vist støtte til sørafrikanske studenters kampanjer, #RhodesMustFall og #FeesMustFall, med krav om avkolonisering og rettferdig tilgang til høyere utdanning på bakgrunn av stor sosial og økonomisk ulikhet.

Unngå tendensiøs tilberedelse av innlegg

Næss' siste norm er å unngå tendensiøs tilberedelse av innlegg, med for eksempel skjellsord eller trusler. En gjentagelse fra professorene er å angripe SAIHs finansieringsmodell.

De unngår å henvende seg direkte til oss eller studentdemokratiene som vedtar ordningen ved sine institusjoner. I stedet ber professorene rektorene om å overstyre demokratiske studentorgan. Professorene tillegger SAIH en privilegert stilling. Vår rolle som norske studenters og akademikeres solidaritetsorganisasjon har historiske røtter.

Les også

Støtter universitetsrektorene avkoloniseringsideologien?

Professorene selv har et sterkt stillingsvern og får mulighet til å ytre seg fritt i samfunnsdebatten. Akademikere på midlertidige kontrakter derimot, velger ofte en mer passiv rolle på tross av sitt samfunnsengasjement, av frykt for ikke å få fornyet kontrakter. Dette er en av flere skjeve maktstrukturer i akademia som avkoloniseringsdebatten ikke i like stor grad har diskutert offentlig ennå. Vi håper debatten videre også vil adressere disse.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også:

  1. Les også

    Er kreftmedisiner virkelig et resultat av «mannlig, vestlig og hvit logikk»? | Jonas Skogestad

  2. Les også

    Avkoloniseringsideologien truer universitetene | Forskere ved Universitetet i Oslo

  3. Les også

    Avkolonisering vil kunne styrke forskningen | Beathe Øgård

  4. Les også

    Naudsynt å avkolonisere tankesett | Anders Breidlid og Roy Krøvel

  5. Les også

    Vi vil først og fremst forsvare den akademiske friheten | Svein Stølen og Gro Bjørnerud Mo

  6. Les også

    Fire universitetsrektorer: – Universitetene trues ikke av ideer utenfra

  7. Les også

    Avkolonisering til besvær | Simen Gaure

  8. Les også

    Skuffende at rektoratet ved Universitetet i Oslo ikke vil ta standpunkt til avkoloniseringskampanjen

Les mer om

  1. Høyere utdanning
  2. Akademia
  3. Debatt
  4. Forskning og vitenskap

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Vi har ennå ikke fått svar. Hvilke endringer ønskes egentlig i akademia?

  2. DEBATT

    Avkoloniseringsideologien truer universitetene

  3. DEBATT

    De utfordrer universitetsrektorene

  4. DEBATT

    Avkolonisering vil kunne bekjempe skjeve maktstrukturer i akademia

  5. DEBATT

    Naudsynt å avkolonisere tankesett

  6. VITEN

    Avkolonisering: Farenivået bør trygt kunne justeres ned til gult