Debatt

Det løser ingenting å gå vekk fra fritt skolevalg | Haakon Riekeles

  • Haakon Riekeles
    Samfunnsøkonom, Civita

Sentrumsskolen Elvebakken har gjennom flere år beholdt sin posisjon som en av de mest populære videregående skolene i Oslo. Her møtes elever fra alle bydeler i hovedstaden. Er svaret på en delt by å sørge for at elever fra forskjellige deler av byen i mindre grad møtes på de samme skolene, spør Haakon Riekeles, samfunnsøkonom i Civita. Foto: Braastad, Audun / NTB scanpix

Debatten om fritt skolevalg går i en evig ring i Oslopolitikken. Opptaket til de videregående skolene i Oslo er blitt endret hele syv ganger siden 1982.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Forrige gang man gikk vekk fra fritt skolevalg, var i 2004. Foranledningen var en dokumentar på TV2 som het «ghettoskolen», hvor budskapet var at Hellerud videregående skole nesten utelukkende hadde elever med innvandrerbakgrunn og lavt karaktersnitt.

I år er det Simon Malkenes’ beskrivelse av en krevende klasse ved Ulsrud videregående skole som skaper krav om å gå vekk fra fritt skolevalg.

Det er to spørsmål som bør stilles før Oslopolitikerne lar historien gjenta seg ved å endre opptaksmodell basert på medieoppslag.

Det første er om så mye ville endret seg med en annen opptaksmodell enn opptak basert på karakterer (som ofte kalles fritt skolevalg). Alternativet man har brukt tidligere er geografisk basert opptak, der man har lettere for å komme inn på skoler i sin sone.

Geografisk opptak og sosiale skiller

NIFU STEP evaluerte i 2007 det geografisk baserte opptaket som ble introdusert i 2004. De fant en bemerkelsesverdig stabilitet i skolesøknadene.

Sentrumsskolene forble de klart mest populære. Den største forskjellen var, forutsigbart nok, at noen elever med dårligere snitt fra sentrumsbydeler, kom inn ved de mest populære skolene på bekostning av elever med bedre snitt fra Oslo øst og sør.

Det ble en litt bedre spredning av elevene med svakest resultat fra grunnskolen, men de var fortsatt overrepresentert på skolene i øst. Samtidig ga geografisk opptak økt segregering målt etter etnisitet og sosial bakgrunn. At det skal være noe å hige etter virker merkelig.

Er svaret på en delt by å sørge for at elever fra forskjellige deler av byen i mindre grad møtes på de samme skolene?

Både ved Hellerud og ved Ulsrud økte andelen elever med innvandrerbakgrunn etter innføring av geografisk opptak. Interessant nok forble det et flertall av elevene ved Hellerud og Ulsrud blant dem med 20 prosent svakest karakterer fra grunnskolen, uavhengig av opptakssystem. Geografisk opptak ga tilnærmet ingen elever blant de 20 prosent beste på disse skolene.

Malkenes vil med andre ord ikke få særlig endret hverdag som lærer ved at man gjør det vanskeligere for skoleflinke elever fra øst å komme inn på skolene i sentrum.

Mer rettferdig med lotteri?

Professor i sosiologi Marianne Nordli Hansen har foreslått opptak ved lotteri som et tredje alternativ til karakterbasert eller geografisk basert opptak. Hvilken betydning det vil ha avhenger av hvordan det iverksettes.

Med et element av tilfeldighet på toppen av et karakterbasert system vil endringene bli små, unntatt for de elevene som har flaks eller uflaks. I et opptakssystem der det er helt tilfeldig hvem som får plass på skolene med flere søkere enn plasser, vil nok mange velge å ha en skole i nærheten som annetvalg, for å slippe å reise på tvers av byen hvis de har uflaks i førsteopptaket.

Det vil i så fall gi den samme sosiale segregeringen som et geografisk opptak. Det er uansett uklart hvorfor et opptak basert på tilfeldigheter er mer rettferdig enn et basert på innsats og ferdigheter.

Det andre, og viktigere spørsmålet, er hvordan det står til med kvaliteten på de skolene man er mest bekymret for.

Senter for Økonomisk forskning lagde i 2016 en rapport for Kunnskapsdepartementet, som sammenlignet kvaliteten på alle videregående skoler i Norge, ut ifra blant annet fullføring, standpunktkarakter og eksamenskarakter, korrigert for elevenes forutsetninger fra grunnskolen.

Både Hellerud og Ulsrud videregående skoler er ifølge denne rapporten signifikant bedre enn gjennomsnittsskolen i Norge.

En tilsvarende rapport fra NIFU i 2017, fant at disse skolene ikke skiller seg signifikant ut, hverken i positiv eller negativ forstand, fra gjennomsnittsskolen.

Populære sentrumsskoler

Alt ettersom hvilken rapport man ser på, er konklusjonen enten at elevene ved disse skolene får en bedre eller en like god undervisning som alle andre videregående elever i Norge. Disse funnene betyr ikke at man kan ignorere bekymringer fra lærere om et krevende læringsmiljø. Det må tas på alvor og håndteres, og det finnes mange eksempler på skoler og lærere som har lykkes med nettopp det. Det er mer konstruktivt å lære av disse eksemplene enn å ønske seg andre elever enn de man har.

All erfaring tyder på at det å gå vekk fra fritt skolevalg ikke løser noen av utfordringene i Osloskolen. Det vil alltid finnes sterkere og svakere elever.

Uavhengig av opptakssystem har en del skoler i sentrum vært populære og hatt flere søkere enn plasser. Heldigvis er det mye som tyder på at det er mulig å få gode resultater også på skoler med et krevende utgangspunkt. Heller enn å bruke tid og ressurser på utarbeide nye opptakssystemer som tar fra elevene fritt skolevalg og i liten grad endrer på sammensetningen på de mest utsatte skolene, bør man spørre seg hva som skal til for at alle skoler kan gi et best mulig tilbud til de elevene de har.

Økte ressurser til videregående skoler med mange svake elever kan være et godt tiltak i så måte.

Les mer om

  1. Oslo-skolen
  2. Skole og utdanning
  3. Oslo
  4. Undervisning
  5. Internrevisjonen

Oslo-skolen

  1. OSLOBY

    SV-Thorkildsen ønsker ikke å kommentere lønnshoppet blant skoledirektører

  2. KRONIKK

    Læreren har påtatt seg rollen som underholder

  3. KOMMENTAR

    Kommentar: Hvordan ville konflikten rundt Oslo-skolen ha endt uten varslene?

  4. OSLOBY

    Eks-direktør om konflikten: – Byrådet har ingen faktisk dokumentasjon

  5. OSLOBY

    «Manglende åpenhet, detaljstyring og frykt for represalier»

  6. KRONIKK

    Oslo-skolen tør å satse. Fortsett med det.