Debatt

Le Bureau kommer ut av skyggene | Vibeke Knoph Rachline

  • Vibeke Knoop Rachline
    Vibeke Knoop Rachline
    Frilansjournalist, Paris
Skuespilleren Mathieu Kassovitz i rollen som agenten Paul Lefèvre har skapt så stor interesse for de hemmelige tjenester i Frankrike at e-tjenesten daglig mottar flere hundre jobbsøknader.

Takket være TV-serien Le Bureau har den franske etterretningstjenesten DGSE kommet inn fra kulden. Det var akkurat det som var målet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nylig befant skuespilleren Mathieu Kassovitz, (Paul Lefèbvre i serien) seg på en internasjonal flyplass da en mann kom bort og hvisket ham i øret: «Bravo for det du gjør! Jeg kan ikke si mer, men jeg jobber i huset.» Kassovitz ble stolt av dette komplementet fra en ekte DGSE-agent. Historien viser bedre enn noe hvordan fiksjon og virkelighet glir over i hverandre. Slik har det vært hele tiden. Det er sikkert det som gjør Le Bureau så vanvittig spennende, men det er ikke uten baktanker.

Les også

Franske hemmeligheter i «The Bureau»

Agentnettverket raknet

Fransk etterretning var lenge en av verdens beste, med diskrete agenter og antenner over store deler av verden. Dessverre var ikke alle agentene like dyktige. De som skulle nøytralisere Greenpeace-skipet «Rainbow Warrior» i New Zealand i 1995 bommet totalt. Skipet sank, en mann omkom og to av agentene ble tatt på fersken og arrestert.

I 2001 ble fransk etterretning, som den amerikanske, tatt på sengen av flyene som styrtet inn i Twin Towers. Syv år senere forsøkte daværende president Nicolas Sarkozy å forbedre overvåkingen av den islamistiske trusselen ved slå sammen de forskjellige tjenestene. Resultatet ble en katastrofe. Agentnettverket det hadde tatt et halvt århundre å bygge opp raknet.

Enda verre: Selv om man hadde mange spredte tråder om «noe» under oppseiling, klarte ingen å avverge attentatene i 2015.

Jobbsøknader strømmer inn

For e-tjenester er ethvert attentat et sviende nederlag. Det gir ikke minst et katastrofalt image. På høyeste nivå ble det besluttet å ta grep.

For det første ble tjenestene delt igjen og betydelig styrket med menn og midler. Men også såkalt «soft power» ble tatt i bruk. Franske styrker og etterretning skulle «skinne» som forsvarsministeren kalte det. Særlig på skjerm og lerret. Helt til Cannes!

Det var da Le Bureau-prosjektet dukket beleilig opp. DGSE, som vanligvis opererer i skjul, åpnet dørene. En slags PR-mann ble med fra starten av og tilrettela besøk i «Svømmebassenget», som hovedkvarteret kalles.

Kassovitz og de andre skuespillerne fikk møte ekte agenter. Ja, det ble til og ned holdt visning i DGSE, der de falske agentene fikk medaljer og DGSE-sjefen en Le Bureau-jakke. Dette utrolige samarbeidet ble vinn vinn for begge parter, kanskje enda mer i bassenget enn på skjermen. Hver dag får nå DGSE mer enn hundre nye søknader.

Les også

Le Bureau sesong 3: fransk spionsensasjon | Anmeldt av Asbjørn Slettemark

Forhindre at liv går tapt

Grepet er ikke nytt. CIA, FBI og Hollywood har benyttet det i årevis. Og litteraturen da, med forfattere som John le Carré. Det kan bli kontroversielt, men det er uhyre viktig at etterretningen ikke lukker seg inne i skyggene, men åpner seg ut mot samfunnet. Det er ikke bare Le Bureaus fortjeneste og mange faktorer spiller inn, men fransk etterretning og politi er blitt mye bedre til å forutse og avverge kommende attentater. Og da må man bare applaudere.

Virkelighetens Paul Lefèvre har fremdeles en uhyre viktig jobb å gjøre. Gammeldags spaning har fått følge av mye avansert teknikk, men begge deler må til for å forhindre at flere liv går tapt.

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Etterretning
  2. Nicolas Sarkozy
  3. Frankrike
  4. Le Bureau