Debatt

Vi kan slå ned på kjønnsautoritære krefter uten å avvise biologiske kjønnsforskjeller | Andreas Wahl Blomkvist

  • Andreas Wahl Blomkvist
    Lege i spesialisering

Hvordan snakker vi om kjønnsutvikling som ikke går den veien det typisk gjør? spør Andreas Wahl Blomkvist. ILLUSTRASJONSFOTO: ECOSY / Shutterstock / NTB scanpix

Kjønn kan forstås med ulike tilnærminger.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Trump-administrasjonen ønsker å definere kjønn med utgangspunkt i genetisk testing eller i genitalia. Kjønnsforskningsprogrammer ved ungarske universiteter er blitt forbudt av president Viktor Orbán fordi det visstnok er uakseptabelt å snakke om sosialt konstruerte kjønn istedenfor biologisk kjønn. Som respons tok lege Ketil Slagstad til motmæle i Aftenposten 29. november. Han mener det er på tide å innføre en tredje kjønnskategori.

Slagstad mener kolleger som meg, bør formidle kjønnsbiologiens kompleksitet. Han har min støtte, men roter det litt til.

Andreas Wahl Blomkvist er lege i spesialisering.

Hvordan forstå «den tredje kategori»?

For eksempel skriver han at alle biologisk sett er på et spekter mellom mann og kvinne. Hvordan skal vi da forstå «den tredje kategori»? Separat eller halvparten mann og halvparten kvinne? Han blir også upresis når han hevder at «tokjønnsmodellen» ikke finner støtte i biologien. Selv om det finnes unntak, er ikke «modellen» mindre upresis (og derfor nyttig) enn de fleste andre modeller for å tilnærme oss virkeligheten.

Uheldige konsekvenser kommer av å tro at en kjønnsmodell, uansett hvordan Slagstad bruker begrepet, er hele virkeligheten.

Kjønn kan forstås med ulike tilnærminger. På kromosomnivå er det mannlige kjønn definert som tilstedeværelse av et Y-kromosom. Denne genotypiske definisjonen av kjønn gir nesten alltid et korresponderende fenotypisk resultat, altså observerbare kjønnsspesifikke egenskaper som gonader, ytre og indre genitalia, men også adferd og opplevd kjønnsidentitet.

Unntaksvis er det tvetydigheter. For eksempel kan en person identifisere seg som kvinne, men ha mannlige genitalia, eller omvendt. Unntakene kan også forstås i en biologisk tokjønnsmodell. Flere studier, deriblant av hjerneforskeren Dick Swaab, tyder på at visse områder i hjernen til transseksuelle ligner mer på kjønnet de identifiserer seg med enn det deres genitalia antyder. Med andre ord, en genotypisk mann med fenotypisk uttrykk av en mannlig kropp, men med en hjerne (og adferd) som på avslørende måter ligner mer på en kvinne.

Hjernen har sin egen kjønnsutvikling

Dette er ikke overraskende. We Are Our Brains, som Swaabs bok så treffende heter. Forskningen hans på transseksuelle og homoseksuelle har likevel ledet til truende telefoner fra sinte LGBT-aktivister og postkort med dødstrusler titulert til «SS Doktor Mengele-Swaab». Men hjernen, som genitalia, er et organ som gjennom en interaksjon mellom miljø og biologi har sin egen kjønnsutvikling – og den er ikke alltid lik det genotypiske eller resten av kroppen.

Istedenfor å avvise biologiske kjønnsmodeller bør vi heller lære av medisinens (og kulturens) uheldige tendens til å sykeliggjøre individer utenfor en vilkårlig normalitets grense. Hvordan snakker vi om kjønnsutvikling som ikke går den veien det typisk gjør? Hvordan snakke om og imøtekomme «avvik» uten de negative assosiasjonene?

Det er her det kulturelle og faglige oppgjøret bør ligge, ikke i en politisk aktivisme mot biologiske modeller.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kjønn
  2. LHBT

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Ikke begge kjønn. Alle kjønn.

  2. DEBATT

    Hvorfor vi er mer enn mann og kvinne

  3. KRONIKK

    Hormoner og kniv representerer en tung medikalisering av i utgangspunktet friske kropper.

  4. DEBATT

    Svært få av dem som får kjønnskorrigerende behandling, angrer

  5. DEBATT

    Forståelse av kjønn må hvile på flere kunnskapstradisjoner enn biologi alene

  6. KULTUR

    – Jordan Petersons forklaringer er unyanserte og forenklede