Gamer-mamma: Kjefting og spilletider fungerte ikke. Så endret jeg strategi. | Camilla Lynne Bakkeng
Vi foreldre har ikke fulgt med i timen.
Min erkjennelse: Jeg er gamermamma. Og som de fleste foreldre har jeg vært mest opptatt av å følge de avtalte spilletidene og kjefte når de ikke blir overholdt.
Men med kunnskap har jeg blitt klokere. Og strategien er endret. Til glede for både meg selv, min sønn og resten av familien.
Jeg blir skikkelig irritert om noen skrur av TV-en midt i en film. Eller drar boken ut av hendene mine når jeg leser en god bok. Det tok lang tid før jeg skjønte at sønnen min opplevde det på akkurat samme måte når jeg kjeftet og nesten lukket skjermen på PC-en dersom han overskred fastsatt spilletid med noen minutter. Da jeg lærte at det ikke er tidsbruken som skiller en problemspiller fra en lidenskapelig spiller, våknet jeg.
Det slo meg plutselig at jeg har vært på alle fotballkamper opp igjennom. Jeg har alltid spurt om hvordan det har gått på fotballtreningen. Jeg har løpt etter ham i skisporet. Men jeg hadde aldri spurt ham om hvordan det gikk i gamingen. Og her er jeg ikke alene.
I en undersøkelse fra 2018 utført av Medietilsynet, er det kun 18 prosent av barna som mener foreldrene er svært eller ganske interessert i spill de har spilt, mens 71 prosent av barna mener at foreldrene er svært eller ganske interessert i øvrige fritidsaktiviteter. Vi foreldre har med andre ord ikke fulgt med i timen.
Preben «Prebz» Fjell kvittet seg med lammende angst og en tredjedel av kroppsvekten
Ny strategi
I fjor høst bestemte jeg meg derfor for å endre strategi. Jeg ville slutte med kjeftingen og i stedet forsøke å forstå.
Jeg begynte å tilbringe stunder i sofaen med sønnen min for å følge favorittlaget hans i VM i League of Legends. Han forklarte entusiastisk mens jeg var svimmel av farger og overstimulerte amerikanske kommentatorer. Men jeg klamret meg fast til kaffekoppen og kjente etter hvert på et ørlite engasjement. Endelig forsto jeg mer av hva fargeklumpene på skjermen drev med. Og med databrillene kom også figurene til syne, og jeg forsto de ulike rollene de fylte.
Før påske brukte gutten flere timer på å fylle ut en søknad riktig for å oppfylle kriteriene for å bli moderator i et Minecraft-team. Jeg har aldri sett ham skrive så lange og utfyllende svar i en eneste lekse. Han skinte om kapp med påskesolen den dagen han fikk svar fra lederen av teamet om at søknaden var innvilget. Nye bekjentskaper fra ulike deler av landet ble straks gamingvenner, og han har byttet ut det østlandske uttrykket «helvete» med det mer nordlandske «helsike».
Alle trodde Erling Dong (21) var en taper. I dataspill-verdenen er han en superstjerne.
Interesse, ikke naivitet
Selv om min økende forståelse betyr at jeg ser interessen og e-sporten med nye øyne, betyr ikke dette fri flyt og ingen grenser når det gjelder spilletid. Det handler om å vise interesse og forståelse for lidenskapen hans. Og vi skal ikke være naive. For noen personer tar spillingen for mye fokus, og påvirker hverdagen og relasjonene negativt.
Blir gamingen en flukt fra andre vanskelige livssituasjoner, skal vi også være der for å fange opp folk, både hjemme og på arbeidsplassen. Men for å få til det må vi skape trygghet, og vi må legge grunnlaget for konstruktiv dialog. Det grunnlaget skapes først og fremst ved å møte mennesker med interesse og åpenhet.
Min holdningsendring overfor min sønn handler om å skape trygghet, slik at han forteller meg hvis noe oppleves vanskelig. Det er svært viktig at foreldre er til stede og snakker med barna om spillingen.
WHO: Dataspillavhengighet får status som psykisk lidelse
Tre faste gaming-regler
Vi vet at gaming-verden er et sted der du kan bli ekskludert om du ikke er god nok, ikke følger med, eller ødelegger for andre. Det er mye banning og direkte tale, og det er gjerne ingen voksenkontakt til å regulere det. Da må vi som foreldre være til stede. Barna må kunne ha den tryggheten slik at man kan si ifra om det er noe.
Når jeg nå forstår mer av gaminginteressen hans kan jeg fange opp endringer og vurdere om det må tas tak i. En fordømmende holdning åpner ikke opp for hverken åpenhet, dialog eller at noen ber om hjelp.
Denne dialogen har blant annet ført til at vi sammen har utviklet følgende gamingregler:
- Lekser og aktiviteter først
- Aldri PC, mobil, Ipad i sengen
- Skru av ved avtalt tid
Teksten bygger på dette blogginnlegget.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
