Kvalitetssikring gjelder all forskning. Åpen eller lukket. | John-Arne Røttingen

Åpen tilgang har vært debattert i minst 20 år, men utviklingen går for sakte, skriver innleggsforfatter.

Forskningsrådet blir beskyldt for nærmest å rasere kvalitetssikringen fordi vi vil ha åpen tilgang. Dette er feil.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I dag publiseres mange forskningsresultater, som er betalt med skattepenger, bak betalingsmurer. Derfor har Norges forskningsråd sammen med 12 andre forskningsråd, og med støtte av EU og det europeiske forskningsrådet ERC, gått sammen om å kreve at den forskningen vi finansierer, må være tilgjengelig for alle – den såkalte «Plan S».

Les også

Forskere ved PRIO og UiO: Forskningsrådet vil snu opp ned på hvordan forskning kvalitetssikres, forbedres, vurderes og deles

Felles kvalitetsregister

I tre ferske innlegg i Aftenposten blir Forskningsrådet beskyldt av forskere fra UiO og UiB, PRIO og forskningsgruppeledere på tvers av institusjonene for nærmest å rasere kvalitetssikring av forskningspubliseringen fordi vi vil ha fortgang i overgangen til åpen tilgang. Dette er feil.

I plattformen til Plan S legges det vekt på å videreføre eller etablere robuste og felles standarder for kvalitetssikring. Deltagerne i koalisjonen er også forpliktet til å bidra til å etablere åpne kanaler av høy kvalitet der slike ikke finnes i dag.

Fagfellevurdering og gode rutiner for kvalitetssikring skal gjelde all vitenskapelig publisering, enten det er snakk om åpne eller lukkede kanaler. I Norge har vi god erfaring med et felles kvalitetsregister for publiseringskanaler. Koalisjonen skal bidra til at det også internasjonalt utvikles gode systemer.

Les også

27 forskningsledere: Ja til moderat plan for åpen tilgang til forskningsresultater

Noen få forlag har monopolmakt

I innleggene i Aftenposten kan det nesten se ut som om kvalitetssikring av forskningspublisering bare gjøres på en god måte av et fåtall tidsskrifter med høy prestisje i fagmiljøene.

Det finnes et stort antall tidsskrifter som gjør en solid jobb med kvalitetssikring, også i mange kanaler med åpen tilgang. Nesten én av fire artikler fra gruppelederne på Kavli-instituttet ved NTNU publiseres for eksempel i åpne tidsskrifter, og disse er solide artikler.

Problemet i dag er at noen få forlag har monopolmakt i markedet, og disse kontrollerer også de fleste tidsskriftene med høyest prestisje. Dette hindrer tilgang til den nyeste forskningen både for forskere og samfunnet for øvrig.

Skal vi følge logikken i de tre innleggene om at miljøene er avhengig av å publisere i noen få, prestisjetunge tidsskrifter, må løsningen på kort sikt være at disse tidsskriftene blir åpent tilgjengelig, heller enn at vi svekker ambisjonen om åpen tilgang.

Les også

Jan Erik Askildsen og Nils-Henrik M. von der Fehr: Forskning: Publiseringsnekt vil svekke kvaliteten

Åpen tilgang er ikke noe nytt

Åpen tilgang er ikke noe nytt, hverken i Norge eller i resten av verden. Dette har vært debattert i minst 20 år, men utviklingen går for sakte. Forskningsrådets policy for åpen tilgang kom i 2009, og de nasjonale retningslinjene kom i 2017.

Plan S burde derfor ikke komme som julekvelden på kjerringa for Forsknings-Norge. Det er på høy tid å gjøre forskning som er finansiert med offentlig midler, tilgjengelig for alle. Og at kvaliteten i åpne tidsskifter må opprettholdes, er det ingen som er uenig i.

Forskningsmiljøene har dessverre involvert seg lite i denne viktige debatten, der samfunnets interesser står på spill. Når Plan S nå er lansert, ser vi at flere forskermiljøer har klare meninger om initiativet. Det er flott og har gitt en viktig og synlig debatt.

Vi åpner derfor for en innspillsrunde, både nasjonalt og i Europa, om hvordan Plan S-prinsippene skal iverksettes. På denne måten håper vi å kunne jobbe sammen med det norske samfunnet og forskningssystemet om hvordan vi på en best mulig måte skal få åpen publisering av forskningsresultater.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter