Debatt

Frykter du overvåkingssamfunnet? Utkastet til ny e-lov bør berolige deg. | Morten Haga Lunde

  • Morten Haga Lunde
    Morten Haga Lunde
    Generalløytnant, sjef for Etterretningstjenesten

Vi har dessverre grunn til å tro at etterretningsoperasjoner i det digitale nettet fra fremmede makter pågår uoppdaget i Norge i dag, skriver Morten Haga Lunde. Bildet er fra 2016. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Norge vil få mulighet til å verne seg mot dagens og fremtidens trusler fra fremmede stater og mot utenlandske ikke-statlige aktører.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Foto: Olav Standal Tangen / Forsvaret

Utviklingen i trusselbildet mot Norge og digitaliseringen av samfunnet har endret forutsetningene for norsk utenlandsetterretning.

Regjeringen fremmet 12. november 2018 et forslag til ny lov om etterretning. Dagens lov om Etterretningstjenesten ble vedtatt i 1998.

Som sjef for Etterretningstjenesten ønsker jeg det nye lovforslaget velkommen.

I løpet av de årene dagens lov har eksistert, har verden endret seg dramatisk. Særlig har dette skjedd innenfor det digitale domenet. Mer enn 95 prosent av kommunikasjonen i verden i dag går gjennom fiberkabler.

I forslaget regjeringen har fremmet, ligger det nødvendige rettslige grunnlaget for de oppgavene Etterretningstjenesten er satt til å utføre.

Lovforslaget innebærer en modernisering i tråd med rettsstatsutviklingen, særlig på menneskerettighets- og personvernområdet. Dette innebærer ikke en endring eller en begrensning i E-tjenestens oppgaver eller samfunnsoppdrag. Snarere sørger lovforslaget for at disse har en sikker, rettslig forankring.

Les også

Slik kan et angrep mot et sårbart Norge være over før noen oppdager det

Etterretningstjenestens oppdrag

I forslag til ny lov tydeliggjøres E-tjenestens samfunnsoppdrag. Overordnet beskrives den norske utenlandsetterretningens oppgaver til å være å innhente og analysere informasjon om utenlandske militære og sivile.

Disse er som følger:

• Trusler mot statssikkerheten

• Alvorlige trusler mot norske interesser i utlandet eller samfunnssikkerheten i Norge

• Forhold av utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitisk interesse

• Forhold av betydning for nasjonale eller internasjonale militære operasjoner

Disse oppgavene skiller seg ikke særlig mye fra oppgavene E-tjenesten løser i dag. Forholdene som påvirker E-tjenestens evne til å løse disse, har derimot endret seg.

Gjennom bruk av digitale verktøy blir Norge og norske interesser truet hver dag. Denne trusselen må oppdages og møtes for at vi i E-tjenesten skal kunne løse vårt pålagte samfunnsoppdrag. Oppdragsløsningen krever tilgang til tidsriktige metoder og verktøy som er tilpasset trusselen.

Trusselbildet

I det digitale rom er det særlig tre typer trusler som er alvorlige for Norges sikkerhet: påvirknings-, etterretnings- og sabotasjeoperasjoner fra fremmed makt. Formålet er først og fremst å innhente informasjon om tradisjonelle politiske og militære mål, dernest industrispionasje.

I januar 2018 ble det avdekket omfattende og alvorlig dataangrep/-innbrudd i systemene til Helse Sør-Øst (HSØ). Saken illustrerer hvor komplekst og sammensatt dagens digitale trusselbilde er og hvor kritisk sårbar nasjonal infrastruktur er for dataangrep.

Skal E-tjenesten kunne varsle om denne typen trusler, må tjenesten settes i stand til å benytte verktøy for å lete etter truslene på steder vi ikke har tilgang til i dag.

I dag har vi kun evne til å se toppen av isfjellet og kan i liten grad varsle om angrep og infiltrasjon før dette skjer.

Vi har dessverre grunn til å tro at etterretningsoperasjoner i det digitale nettet fra fremmede makter pågår uoppdaget i Norge i dag.

Norge har i dag liten evne til å verne seg mot andre trusler som planlegges eller utføres på tvers av de digitale grensene.

Eksempler på slike trusler kan være planlegging av terror eller inntrengning i styringssystemene til kritisk norsk infrastruktur. Dette kan for eksempel være strømnettet.

Tilrettelagt innhenting

Skal Norge ha evne til å håndtere disse utfordringene i fremtiden, er det nødvendig å innføre «tilrettelagt innhenting» (TI) i det digitale rom. Dette ble tidligere omtalt som «digitalt grenseforsvar» (DGF).

Trusselaktørene kommuniserer over landegrensene og skjuler seg i mengden av ordinær trafikk. For å avdekke de utenlandske truslene, må det søkes etter disse i denne mengden. Det foreligger ingen andre alternativer som vil ha etterretningsverdi.

TI er utformet for å ivareta de krav som følger av menneskerettighetene. De fleste land har allerede ordninger som ligner på TI.

To nylig avsagte dommer fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), mot henholdsvis Sverige («Centrum för rättvisa») og Storbritannia («Big Brother Watch» m.fl.), slår fast at slike ordninger ikke strider mot menneskerettighetene.

Tvert om bekrefter dommene at det i dag er en teknologisk nødvendighet å lagre data i bulk for å kunne finne den informasjonen som er av etterretningsverdi.

EMD viser til den teknologiske utviklingen og dagens trusselbilde og anerkjenner at bulkinnsamling er et riktig og verdifullt verktøy for stater i ivaretagelsen av nasjonal sikkerhet.

EMD uttrykker dessuten at det ikke er grunnlag for å hevde at bulkinnsamling er mer inngripende for enkeltindividet enn andre verktøy.

Dommene er riktignok ikke rettskraftige, men bygger på langvarig praksis.

EMD har oppgitt minimumskrav til hvordan systemer for bulkinnsamling må utformes og kontrolleres. Forslaget om tilrettelagt innhenting (TI) etterlever disse kravene med god margin.

Moderne

Med regjeringens forslag til ny e-lov vil Norge få verdens mest moderne, og trolig en av de strengeste, lover for en utenlandsetterretningstjeneste

Norge vil få mulighet til å verne seg mot dagens og fremtidens trusler fra fremmede stater og mot utenlandske ikke-statlige aktører. Vi vil bli mindre avhengig av tips fra andre lands etterretningstjenester, og vi vil evne å hevde norsk suverenitet også i det digitale rom.

Samtidig ivaretar loven personvernet og menneskerettighetene. Kontrollregimet som foreslås er omfattende.

TI vil kunne kontrolleres i alle ledd slik at borgernes rettigheter ivaretas, samtidig som Norge vil fortsette å være et trygt sted å leve og virke.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Menneskerettigheter
  2. Demokrati
  3. E-tjenesten
  4. Etterretning
  5. Digitalisering
  6. Samfunnssikkerhet

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Norge kan risikere å bli et slags hackerparadis. Det haster med ny etterretningslov.

  2. NORGE

    Dramatisk oppgjør mellom Norges hemmelige tjenester: PST og E-tjenesten dypt uenige om ny overvåkingslov

  3. KOMMENTAR

    Forsvarsministerens budskap er det samme som i fjor – men nå er det sant.

  4. KOMMENTAR

    Forsvarsministerens forsvar av overvåking er parfyme på sure sokker

  5. NORGE

    Utvalget som skal kontrollere de hemmelige tjenestene, er sterkt kritisk til ny etterretningslov

  6. NORGE

    Det er dyrt å være Storebror. Så mye koster det å overvåke din e-post og mobil.