Debatt

Kort sagt, tirsdag 26. februar

  • Debattredaksjonen

Gutta - hvordan går det med dere? Håndtering av varsler og varslere, adferdsanalyse og økologisk landbruk. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det går faktisk ganske bra med gutta

Mina Hauge Nærland og Ingvild Berg spør hvordan det går med gutta i Aftenpostens «Gutte-spesial» 15. februar.

Det går bra. Gaming er blitt den største underholdningsbransjen, skolene begynner å ta hensyn og tar gaming inn i pensum. Noe som er litt rart, det blir som å ta inn fotball som pensum. Gaming er en greie man gjør på gutterommet med «gutta». Det å bli tatt in i varmen er uvant, det strider imot den man tror man er, som ikke alltid er lett.

Bransjen befinner seg i en gullalder. Spill i alle sjangre og prisklasser. Alt fra indiespill bygget på studenthybelen til store Trippel A-produksjoner med budsjetter i hundremillionersklassen. Som «sellouts», repetitive melkekuer, kunst og rene tidsfordriv. Innovativ finansiering gjør det mulig å tjene til livets opphold og oppnå kjendisstatus. Om det er for å ha laget spill, som Markus «Notch» Persson og Mike Morhaime, videoer, som PewDiePie, eller å spille, som Olofmeister. Selv loven begynner å ta tak i gaming.

Det er jo ikke bare rosenrødt. Spillavhengighet, lite fysisk aktivitet og lite sosialt liv IRL (in real life) påvirker både gamere og pårørende. Det å sørge for at ungene og voksne har noen timer fysisk aktivitet og kontakt med andre, vil alle tjene på. Alle trenger ikke gjøre som årets håndballspiller Sander Sagosen, men litt squash og kortspill er nok ikke dumt.

Som gruppe går det bra med gutta. Dere må besøke oss i vår verden. De som sliter, rømmer fra deres. Kanskje guttungen kan vise deg din nye hobby, i det minste egenskaper du ikke visste om og en plass å være sammen.

Noen faller utenfor, men det har alltid vært flest gutter på skråplanet. De gutta som vinner, vinner mer enn noensinne. Klæbo, Sagosen pluss,pluss. De fleste gjør det bra. De som faller utenfor, gjør det fordi deres styrker og interesser ikke blir brukt, men de blir tvunget inn i en verden de ikke trives i eller mestrer. Eventuelt bare mangler det nettverket rundt som er så viktig. Ikke minst så er gutter senere modne enn jenter. Gi oss litt mer tid, ikke døm oss for tidlig.

Jon-Jon P.E. Vinkenes Trondheim


Oslo universitetssykehus: Varsling – ikke på den politiske dagsorden for tiden?

Foretakstillitsvalgt i Yngre legers forening er kritisk til sykehusledelsens evne til å håndtere varsler og foreslår opprettet en varslermulighet utenfor sykehuset.

Aftenpostens leder 14. februar avviser forslaget. En kultur med svake varslingsrutiner trenger tid for å endres. Det er en fallitterklæring «å flytte denne viktige lederoppgaven ut av huset». Terskelen for å varsle kan bli for høy.

Terskelen for å varsle internt er etter hvert blitt særdeles høy. Undersøkelser fra blant andre FAFO bekrefter dette. I 2016 ble 25 prosent utsatt for sanksjoner mot 13 prosent i 2010. Man avstår fra å varsle. Den personlige risiko er for stor.

Det er snart ett år siden NOU 6: 2018: Varsling – verdier og vern. Der foreslås opprettet varslingsombud og en varslingsnemnd. Varsleren skal ha et sted å henvende seg.

Aftenposten er selvsagt kjent med Varslingsutvalgets tilrådinger. Hvorfor inntar avisen da et slikt standpunkt? Regjeringen synes ikke å ha noen planer om å følge opp Varslingsutvalgets tilrådinger. Støtter Aftenposten denne linjen?

Det er på høy tid at en adekvat varslingslovgivning kommer på plass. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om beskyttelse av varslere fra 2007 har hatt minimal effekt. Det er da også oppsiktsvekkende at Varslingsutvalget etterlyser bedre kompetanse i domstolene om varsling.

Jeg er i tvil om den politiske vilje til å innføre en reell beskyttelse av varslere. En stortingsrepresentant fortalte meg – tre dager før Monikasaken, varslersaken i Bergen som eksploderte i mediene i 2015: Du skjønner det Kari, varsling står ikke på den politiske dagsorden for tiden. Er vi der igjen? Kan årsaken være bekymring for at arbeidsgivers styringsrett skal svekkes og at varsling derfor ikke er ønsket?

Rettsgruppen for varsling og etikk ved advokat Kari E. Breirem


Adferdsanalyser – utdatert pølsevev?

I en artikkel i Aftenposten 12. februar får en psykolog uttale seg nedsettende om DISC-analyser og dem som bruker analysene. Vi vil nyansere bildet.
Det er synd at faglig uenighet om «beste» metode tar oppmerksomheten bort fra hva det egentlig handler om: ulike verktøy til ulik bruk. God kommunikasjon og samhandling er sentrale ferdigheter i arbeidslivet. DISC-verktøyene gir deltagerne felles begreper og fremgangsmåter, bidrar til økt selvinnsikt og forståelse for hvor forskjellige vi er.

DISC-analyser finnes i mange varianter og er i dag kanskje verdens mest utbredte profilanalyseverktøy. Det påstås at DISC-analyser er utdatert og basert på foreldet teori. Flere av dem nyter anerkjennelse internasjonalt, er oppdaterte og svært relevante i dagens arbeidsliv.

DISC er et analyse-, samtale- og bevisstgjøringsverktøy. Det bygger på kandidatens vurdering av seg selv og handler om væremåte. Ønsker man å gå i dybden og bruke en test, finnes det grundigere verktøy.

Det sies at DISC-analyser putter folk i bås. Alle personanalysemodeller forenkler virkeligheten. Verktøyet man velger, må brukes i riktig sammenheng. DISC-verktøyene har vist seg effektive i arbeidet med å forbedre samarbeidsforhold og ledelse.

Kristin Haftorn Johansen og Narve Jordheim, rådgivere i Fønix Kompetanse AS


Tulletall om økologiske avlinger

Under tittelen «Aftenposten vil utrydde flere insekter» presenterer biolog Morten Jødal 18. februar en utpreget, men dessverre vanlig, kortslutning om følgene av økologisk landbruk. Omfattende forskning viser at normale økologiske avlinger er høyere enn man tidligere har antatt og betydelig høyere enn det som ligger til grunn for det tulleresonnementet Jødal presenterer.

Forskningsrapporten om insektdøden peker på tap av insektenes habitater til intensivt landbruk og urbanisering som viktigste faktor. På andre plass kommer forurensning – hovedsakelig på grunn av sprøytemidler og kunstgjødsel.

Det er altså ikke omlegging til økologisk landbruk som skaper problemet på grunn av økt arealbehov. Tvert imot peker forskerne bak rapporten på at omlegging til mer bærekraftige, økologisk-baserte systemer er «urgently needed» for å dempe og reversere insektdøden og gi rom for insektpopulasjonene til å ta seg opp igjen.

Insektdøden bunner i et agroindustrielt system som på langt nær før verdens sultne, men drives på bekostning av miljøet. Mer av det samme løser ikke problemene dette systemet har skapt.

Marit Grinaker Wright, agronom og landbruksrådgiver i Økologisk Norge


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Varsling
  3. Debatt
  4. Arbeidsliv
  5. Kommunikasjon
  6. Økologisk mat
  7. Landbruk

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 1. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 29. september

  3. DEBATT

    Kort sagt, søndag 27. september

  4. DEBATT

    Kort sagt, fredag 25. september

  5. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 24. september

  6. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 22. september