Debatt

Drikker du alkohol for helsens skyld? Les dette | Erik Arnesen

  • Erik Arnesen
Analyser vekker tvil om påstanden om at alkohol er bra for helsen.

Det er ikke så enkelt som at «alkohol er sunt» eller «godt for hjertet».

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Alkoholens helsefordeler er i ferd med å fordampe,skrev en kommentatori British Medical Journal i fjor.

Alle har hørt at litt alkohol hver dag er «godt for hjertet» og at de som drikker lever lenger («Seks av ti tror vin hver dag er sunt»).Noen har til og med mentat det er direkte uetisk å anbefale avholdenhet!

Etmer kritisk blikk på forskningen antyder derimot at denne fordelen bare gjelder noen få grupper i befolkningen, og i beskjeden grad.

Jeg er selv ikke avholdsmann, men tror likevel ikke at man bør drikke alkohol for helsens skyld.

En stor britisk undersøkelse fra 2015fant for eksempel at det bare var kvinner over 65 år som hadde lavere dødelighet dersom de drakk alkohol (høyst 10 enheter i uken). I denne studien ble personer som hadde drukket tidligere i livet, for så å bli avholds, ekskludert ettersom de kan ha sluttet å drikke av helsemessige årsaker.

At sammenhengen mellom alkoholinntak og dødelighet påvirkes av hvordan studiene er designet, støttes av en ny metaanalyse iJournal of Studies on Alcohol and Drugs.

Da forfatterne av metaanalysen kontrollerte for potensielt konfunderende faktorer, fant de at selv ikke et moderat, daglig alkoholinntak reduserte risikoen for å dø sammenliknet med livslang avholdenhet.

Ulike grunner til avholdenhet

I alkoholstudier blir som regel både personer som aldri har drukket alkohol og personer som tidligere har drukket alkohol slått sammen til én gruppe med «ikke-drikkere». Men ikke-drikkere kan være svært ulike. Noen av dem er såkalte «sick quitters», dvs. at de har sluttet på grunn av sykdom eller alkoholisme.

Selv om disse kan ha blitt syke på grunn av sitt tidligere alkoholinntak, kan det også feilaktig se ut som de har blitt syke fordi de ikke drikker.

Denne potensielle feilkilden var én av faktorene som den nye metaanalysen prøvde å ta høyde for.

Hele 87 prospektive (fremoverskuende) studier ble inkludert. Studiene hadde alt fra 4 til 40 års oppfølgingstid. En metaanalyse som kombinerte alle disse studiene viste en lavere risiko for å dø hos personer med et lavtog sporadiskinntak sammenliknet med avholdsfolk.

Jeg er selv ikke avholdsmann, men tror likevel ikke at man bør drikke alkohol for helsens skyld. — Erik Arnesen

Et moderat, regelmessig inntak var her definert som et inntak av opptil 24 gram alkohol per dag (ca. to standardenheter), mens sporadisk, «av-og-til»-drikking var definert som mindre enn én enhet per uke. Avholdsmenn ble videre delt inn i livslange avholdsmenn eller tidligere drikkere.

De som tidligere hadde drukket hadde økt dødelighet.

Bare 13 av de 87 studiene definerte avholdsgruppen som kun personersom hadde vært avholds hele livet. I de øvrige studiene ble tidligere og/eller sporadiske drikkere også definert som avholdende.

Da de kontrollerte for denne mulige feilkilden, var det ikke lenger noen statistisk signifikant lavere dødelighet blant de med et moderat eller sporadisk inntak .

Tidligere alkoholdrikkere og høykonsumenter hadde imidlertid signifikant (30-40 %) høyere risiko sammenliknet med totalt avholdende.

Tilsvarende fant de da de begrenset analysen til studiene med høyest kvalitet.

Ifølge denne metaanalysener det med andre ord ikke nødvendigvis «sunnere» å drikke litt alkohol enn ikke å drikke i det hele tatt. Som forfatterne skriver til slutt:

In summary, our study suggests that a skeptical position is warranted in relation to the evidence that low-volume consumption is associated with net health benefits.

Dette har også blitt vist i tidligere metaanalyser, somen av Fillmore og medarbeidere fra 2007

Merk at denne metaanalysen kun så på risikoen for å dø, ikke for å få hjerteinfarkt eller spesifikke dødsårsaker.En ny norsk studiefant for eksempel at de som drakk 3-5 enheter i uken hadde lavere risiko for hjertesvikt enn avholdende. Men i denne studien inkluderte avholdsgruppen også personer som ikke hadde drukket de siste to ukene.

Blant personer som sier at de drikker sjeldenter underrapportering utbredt.

Hos personer som med et moderat alkoholinntak, men med et problematisk forhold til alkohol var det på den annen side ingen redusert risiko for hjertesvikt.

Problematisk selvrapportering

RusforskerHans Olav Fekjær har påpektat sykdommer som alkohol ser ut til å kunne forebygge gjerneer sykdommer som vi vet kan påvirkes av livsstil (alt fra Alzheimers til hjerneslag), og at den mengden som oftest er knyttet til lavere risiko er den som er mest sosialt akseptert i dagens samfunn.

Derfor kan man mistenke at mange av deltakerne i slike spørreundersøkelser svarer det de oppfatter som «normalt» eller ønskelig.

Men Fekjær viser til at et moderat alkoholinntak også har vist seg i epidemiologiske studier å ha en gunstig sammenheng med alt fra døvhet og hoftebrudd til leversykdom, selv om slik sammenhenger er lite plausible.

Det er vanskelig å skille effekten av alkoholen fra øvrige livsstilsfaktorer

Videre har dagens avholdsmennesker ofte lavere sosioøkonomisk status, et mindre sunt kosthold, lever en mer «passiv livsstil», har større sjanse for å være ugift, deprimert m.m., noe som naturligvis også påvirker deres helse negativt, skriver Fekjær. Det er vanskelig å skille effekten av alkoholen fra øvrige livsstilsfaktorer.

Ved å undersøke en variantav genet alkoholdehydrogenase 1B, som disponerer for et lavt alkoholinntak, har Holmes og medarbeiderei en stor metaanalyse prøvd å fjerne svakhetene knyttet til selvrapportert inntak. De fant at personer med «genetisk lavt inntak» av alkohol har lavere risiko for hjertesykdom.

Dette vekker tvil om påstanden om at alkohol er bra for hjertet.

Edruelige råd

Vi vet ikke alt som trengs å vites om alkohol og helse, og en metaanalyse vil aldri gi et helhetlig bilde. Den nye metaanalysen viser imidlertid klart at epidemiologiske studier på alkohol må granskes og tolkes med måte,og at de ikke gir så enkle svar som at «alkohol er sunt» eller «godt for hjertet».

Mike Daube ga i den ovennevntekommentarartikkelen i BMJfølgende gode råd:

  • Dersom noe høres for godt ut til å være sant, er det sannsynligvis også det.
  • Helsepersonell bør avfeie forestillinger om at litt alkohol er bra for hjerte- og karsykdom.
  • Ta imot helseråd fra helsemyndighetene, ikke fra alkoholindustrien.
  • Alkoholindustrien bør slutte å villede om forskningen på alkohol og helse.
    Innlegget er først publisert på forfatterens blogg, sunnskepsis.wordpress.com

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Mer å lese om mat, ernæring og skepsis:

  • Kronikk av Erik Arnesen og frode Jahren i LLH :

Les også

  1. Høyt inntak av energidrikker hos barn og unge kan gi hjerteproblemer

  2. Antidietten: Endelig en diett som passer for hele folket!

skriver Andreas Viestad

  • Klinisk ernæringsfysiolog, Mari Eskerud , faktasjekker slankeprodukt:
Les også

Burde du prøve «Coffee slender»?

  • Forfatter Linnéa Myhre fikk nok av bananprat:

, skriver Hanna Brus.

Les også

Ifølge Proteinfabrikken er proteinpulver nødvendig for optimalt utbytte av trening. Skal man tro på det?

spør Mutert.no-jentene.

  • Urd Olden om kylling og antibiotika:
Les også

«Er maten jeg gir barna mine i dag, den som gjør at de ikke blir friske i morgen?»

  • Kristian Gundersen i Uviten:
Les også

Kosttilskudd er omtrent like nyttig som designervann

  • Innlegg av Marit M. Simonsen:
Les også

Den påstått synske Lisa Williams er en minnetyv

  • Kommentar av Ingeborg Senneset:
Les også

Norges nye superkjendis: En halvkjendis som ikke tror på vitenskap

  • Kronikk av Andreas Wahl Blomkvist, Gunnar Tjomlid og Torbjørn Lysne :
Les også

Kiropraktikk er stort sett manipulasjon

  • Tegnehanne forstår seg ikke på alternativ behandling:
Les også

Seks ting jeg ikke skjønner meg på

Artikkelserie om alternativ behandling:

Les også

Langt flere kvinner enn menn bruker alternativ behandling

Les mer om

  1. Debatt
  2. Forskning og vitenskap
  3. Helse
  4. Alkohol