Kirkerådet svarer Aftenposten: Å være feilaktig oppført i kirkens register, betyr ikke at en er blitt medlem

  • Ole Inge Bekkelund
Den norske kirke mottar ikke offentlig støtte basert på antall medlemmer, skriver Odd Inge Bekkelund.
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Statens tros— og livssynspolitikk kommer på Stortingets bord de nærmeste årene. Politikken som skal utmeisles, angår dypt personlige sider ved innbyggernes liv. Da er det forstemmende at Aftenposten velger å bidra til den politiske meningsdannelsen med grove beskyldninger og feilinformasjon.

Les også

Medlemsavgift kan forhindre kirkejuks

er tittelen på Aftenpostens leder 28. februar. Lederens resonnement er som følger: «For å forebygge juks, rot og bedrag bør vi nå diskutere om det er på tide å innføre medlemsavgift i trossamfunn før statsstøtte utløses.»

Den katolske kirken

For å underbygge synspunktet tar Aftenposten utgangspunkt i medlemsregistersaken i den katolske kirken. Denne saken etterforskes nå av politiet. Dette er derfor ikke tiden for å trekke slutninger, hverken om saken eller eventuelle politiske konsekvenser.

Ole Inge Bekkelund

Aftenposten bryr seg ikke om det. I stedet assosieres det raskt til Den norske kirke, som utropes til norgesmester i medlemsrot. Man må et stykke tilbake i tid for å rettferdiggjøre en slik karakteristikk.Aftenpostens historiefortelling om kirkens medlemsregister er skjemmet av en rekke feil. Verst er påstanden om at Kirkerådet «med et pennestrøk» sikret kirken nye medlemmer og «et ukjent antall kroner» da registeret ble opprettet. Kirken skal altså ha sikret seg uberettiget pengestøtte.

Ikke støtte på grunnlag av medlemmer

Den grove beskyldningen bygger på gale fakta og er derfor ubegrunnet. Den norske kirke mottar ikke offentlig støtte basert på antall medlemmer. Variasjoner i antall medlemmer påvirker ikke bevilgningene fra stat og kommune.

Det var heller ikke Kirkerådet som besluttet av medlemsregisteret for Den norske kirke skulle etableres på grunnlag av folkeregisteret. Avgjørelsen ble tatt i Stortinget i 1997, og det skjedde mot Kirkerådets ønsker og anbefalinger.

«Kirken kan ikke klandres for feilene som er avdekket i dens medlemsregister», slo daværende kirkeminister Trond Giske (Ap) fast i forbindelse med Kirkevalget i 2009. «Det er vi, politikerne i skiftende regjeringer, som har skylden for feilene i kirkens medlemsregister. Kirken har i flere år bedt Kirkedepartementet om midler for å kunne få orden på registeret. Men vi tok oss ikke råd til den kostnaden», sa Trond Giske til NTB.

Den norske kirke har siden måttet leve med de negative konsekvensene av denne beslutningen. Det samme har de menneskene som har vært feilaktig oppført i kirkens register. Mange har opplevd det integritetskrenkende. For Den norske kirke er det derfor svært viktig å sikre god kvalitet i medlemsregisteret.

Dersom kvaliteten i Den norske kirkes register skal tjene som argument for fremtidig politikk, bør en ta utgangspunkt i dagens situasjon. Mye er skjedd siden kirken formelt tok registeret i bruk i 1999.

Ryddet i flere omganger

Over 600.000 mennesker var da allerede slettet. Siden har det vært ryddet i flere omganger. I 2005 innførte Brønnøysundregistrene en årlig sjekk av alle trossamfunns medlemslister for dobbeltmedlemskap.

Aftenposten skriver at «75.000 nordmenn feilaktig var registrert som medlemmer av statskirken, selv om de var medlemmer av andre trossamfunn» i 2005. Dette kan vi ikke vite.

Vi vet at 67.000 personer ble slettet fordi de ikke returnerte et brev fra departementet med bekreftelse på tilhørighet til kirken. Det er dessverre grunn til å tro at mange kirkemedlemmer ramlet ut av kirkens register ved denne manøveren.

Ved Kirkevalget i 2009 fikk Den norske kirke for første gang anledning til å skrive brev til alle medlemmer (over 15 år). Folk som var feiloppført ble oppfordret til å melde fra. 26.000 personer ble strøket. Etter 2009 er kvaliteten i registeret tilfredsstillende. Registeret vaskes årlig mot de andre tros— og livssynssamfunnenes lister. De siste årene har nye elektroniske løsninger og bedre rutiner bidratt til å heve kvaliteten ytterligere.

Å være feilaktig oppført i kirkens register, betyr ikke at en er blitt medlem. I et register på nærmere 3,9 millioner mennesker finnes det feil. Er man feilaktig oppført, kreves det ikke utmelding. Det er bare å melde fra, så strykes en umiddelbart.

Skal vi diskutere fremtidens tros- og livssynspolitikk, kan vi ikke bygge på anekdotiske bevis og faktafeil. Saken er for viktig til det.

Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter