Kort sagt, onsdag 7. november

Fosterdiagnostikk og læring i barnehagen . Dette er dagens kortinnlegg.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Hva med fosterdiagnostikk?

Hensikten med å gi gravide kvinner rett til fosterdiagnostikk fra 38 års alder var i praksis å påvise Downs syndrom. Hva vil Høyre gjøre med denne rettigheten når hensikten med å fjerne paragraf 2c i abortloven skal være å unngå diskriminering? Forsøk på å fjerne retten vil møte massiv motstand. Når abortloven nå er oppe til ny debatt, bør heller bestemmelsen som diskriminerer på alder fjernes slik at alle gravide får samme rett til fosterdiagnostikk.

Trond Markestad, barnelege, professor emeritus



Markus Lindholm blander kortene

Det er ikke det at læringen i barnehagen er et problem, men det er måten det gjøres på. Barn lærer hele tiden i barnehagen – i fri lek og i lærerstyrte aktiviteter. Lærerstyrte aktiviteter skal følge barnehagens tradisjoner og ikke gjennomføres på en «skolsk» måte. Vi skal ikke ha læringsmål for barna, men det betyr ikke at barna ikke skal lære. Nysgjerrighet er en viktig drivkraft for læringen. Kunnskap dreper ikke nysgjerrigheten. Tvert imot. Barna bør oppleve at når vi har funnet frem til ett svar, så inviterer dette til nye spørsmål.

Det viktige er at det skjer på barnas premisser. Pedagogen skal ta utgangspunkt i barnas spørsmål og teorier. Mange barn har stor glede av å samspille med andre barn og voksne. Barn som mestrer verbalspråket eller ikke har norsk som morsmål, kan hjelpes inn i samtalen om et naturfaglig fenomen. Å være sammen i slike prosesser fremmer kjennskap til demokrati, kritisk tenkning og tryggheten i å være med i et fellesskap.

Lindholm oppfordrer til å besjele naturen med fantasi fremfor naturfaglige forklaringer. Dette fenomenet kalles antropomorfisme og hører hjemme i litteraturen og kan være fint noen ganger. Men ofte ønsker barn også å få faglige svar.

NB! Naturfagsenteret låner ikke ut vernebriller og labfrakker til barnehagen. Det mener vi er med på å bygge opp under stereotypier av forskere. Hvis naturfag kun knyttes til situasjoner med labfrakker, vil personalet kunne overse de spontane situasjonene som oppstår.

Barna skal oppleve at verden er et fantastisk sted og at naturen er en uendelig kilde til naturopplevelser. Vi vil ikke «snakke i stykker» naturopplevelser. Å tre fakta nedover ørene på en som nyter en regnbue, kan ødelegge opplevelsen. Men det er ikke noe feil i lek og eksperimentering med lys i barnehagen – hvis barna vil det!

Guri Langholm, førstelektor og Merethe Frøyland, leder, begge ved Naturfagsenteret

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.