Debatt

Byrommet vi går glipp av | Niels A. Torp

  • Niels A. Torp
    Arkitekt

Den skjeve tårnblokken blir omtrent tre ganger så høy som Y-blokken og skygger tre ganger så mye. Byrommet på nordsiden blir med nødvendighet mørkt og trist, mens byrommet foran Høyblokken blir avstengt og utrivelig, i stedet for å åpnes mot Deichman og Trefoldighetskirken, skriver arkitekt Niels A. Torp. Foto: Team Urbis / Statsbygg / Statsbygg

Regjeringskvartalet innebærer en mulighet for et levende byrom, men det ser vi ut til å ødelegge.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Konkurransen om regjeringskvartalet skapte strid, med god grunn.

Det største arkitektoppdrag i norsk historie, den største bruk av fellesskapets midler på et byggeprosjekt, ble anklaget for innsideinformasjon og styrt prosess. Det hefter ved denne konkurransen.

Det har stilnet om saken, men debatten bør utvides til å handle om planene fremover. Hvilke føringer er lagt for utformingen av byrommet hvor vårt politiske og demokratiske sentrum skal befinne seg?

Statsbygg hadde bestilt et «signalbygg» og ønsket et stort bygg der Y-blokken i dag står.

Forslaget kom som bestilt: et høyt, spissavsluttet, skjevt tårnbygg, beskåret vertikalt med «halvetasjer» oppover i høyden. Funksjonelt er det ikke, man utnytter bare deler av arealet i et normalt bygg. Det desto høyere huset er uheldig for byrommet av to vesentlige grunner.

Det største arkitektoppdrag i norsk historie, den største bruk av fellesskapets midler på et byggeprosjekt, ble anklaget for innsideinformasjon og styrt prosess. Det hefter ved denne konkurransen.

Visuelt bråk

For det første vil den store bygningen konkurrere med Høyblokken om oppmerksomhet. Erling Viksjø hadde opprinnelig tenkt Y-blokken som en liten paviljong, en vennlig komplementaritet til den majestetiske Høyblokken.

Viksjø forsto at de to byggene måtte ha ulike uttrykk: høyblokken rank og høyreist, Y-blokken kurvet og jordnær. Det nye «skjeve tårnbygget» utfordrer i stedet høyblokken på en aggressiv måte, som en brautende nabo.

Dette blir to solister som ikke gir hverandre rom og tilsammen lager de visuelt bråk.

Vinnerutkastets massive, lange lameller følger Møllergata og Grubbegata og skaper en truende bakgrunn til Nordans kjente bygg, Møllergata 19, og Youngstorget for øvrig. Den langstrakte og monotone lamell-løsningen bryter aggressivt med Oslos typiske bygningsstruktur, der rekker av kortere bygninger danner gaterommene.

Den skjeve tårnblokken blir omtrent tre ganger så høy som Y-blokken og skygger tre ganger så mye. Byrommet på nordsiden blir med nødvendighet mørkt og trist, mens byrommet foran Høyblokken blir avstengt og utrivelig, i stedet for å åpnes mot Deichman og Trefoldighetskirken.

Pompøst og avvisende

Planen opprettholder dermed problemene med Viksjøs Y-blokk. Y-blokken ble større i utstrekning enn Viksjø hadde tenkt, på grunn av oppdragsgivers arealkrav og tok dermed for mye plass i byrommet. Y-blokken er i seg selv et fint bygg, men blokkerer for et vakkert byrom, tar for mye plass og er hensynsløs overfor Trefoldighetskirken og Deichman.

Men det nye «signalbygget» er enda mer hensynsløst: Det reiser seg pompøst og avvisende til sine naboer og kaster skygge over dem sommer som vinter.

Vi burde tenke motsatt: Vi har nå sjansen til å skape et inkluderende rom omkring regjeringskvartalet.

I umiddelbar nærhet til Høyblokken har vi Høyesterett, VG-huset, Trefoldighetskirken og Deichmans bibliotek.

Dette er demokratiets institusjoner og folkelige samlingspunkter: regjering, domstoler, avisenes offentlighet, kirken og de åpne boksamlinger.

Trefoldighetskirken og Deichman er to vakre bygninger som til nå hatt en ulykkelig situasjon. De burde synliggjøres og inviteres inn i en helhet omkring et åpent torv. Slik kunne området bindes sammen omkring et yrende samlingspunkt og torvet er demokratiets utspring.

Et nytt, nitrist byrom

Regjeringskvartalet kunne bli en ny kjerne i Oslos byrom, med solrike terrasser og trapper opp til Deichman-bygget.

Vi kan ha kafeer, fontener og lekende barn her på denne plassen, i motsetning til det kalde preget området har hatt siden Viksjøs tid og som det fremdeles vil ha med det nye forslaget.

Statsbygg har vært for snare i denne konkurransen og invitert til løsninger som ikke er gjennomtenkte. Flere bør se mulighetene for vårt felles byrom i Norges regjeringskvartal. Vi kunne nå omskape dette nitriste byrommet til et hyggeligere sted. Men om vinnerutkastet blir gjennomført, blir det verre enn det nå er. I så fall er Viksjøs bygg bedre.

Man burde rive Y-blokken for å skape et bedre, solrikt byrom i dette viktige kvartalet. Men slik det nye bygget er planlagt, vil det være bedre å la Y-blokken stå.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Regjeringskvartalet
  2. Arkitektur
  3. Statsbygg
  4. Demokrati

Regjeringskvartalet

  1. DEBATT

    Hvem har lettvint omgang med premisser, Astrup?

  2. DEBATT

    Vi må bygge et nytt regjeringskvartal

  3. KRONIKK

    Kronikk: Rivningen av Y-blokken må stanses til koronakrisen er over og demokratiet er tilbake

  4. DEBATT

    Kulturnasjoner river ikke regjeringsbygninger. Redd i det minste Picasso!

  5. OSLOBY

    I åtte år har regjeringsbygningen vært en bombeskadet ruin. Nå forsvinner den fra Oslo sentrum.

  6. KRONIKK

    Riving av Y-blokken. Er det virkelig en slik nasjon vi vil være?