Regjeringskvartalet: Nå må folket og den kritiske pressen til pers
Folket må bruke muligheten for å komme med innspill til nytt regjeringskvartal.
Statsbygg har varslet arbeid med statlig regulering av nytt regjeringskvartal. Alle kan uttale seg til forslag til planprogram innen 27. mars.
Men innspillene vil ha begrenset effekt, siden avgjørende premisser allerede er lagt. Er dette «mer demokrati»?
Regjeringens beslutning av 22. mai 2014 ligger til grunn. Planprogrammet innebærer samlokalisering av regjeringen, riving av Y-blokken og en skyskraper bak Høyblokken.
Vesentlige forhold knyttet til kulturminner, bymiljø og samfunnssikkerhet blir ikke gjenstand for en bred offentlig prosess og utredning av alternativer, slik tilfellet ville vært ved kommunal regulering.
Politikere som byplanleggere
Den blåblå regjeringen ønsker færre innsigelser og mindre statlig innblanding i kommunenes planarbeid. Men i Regjeringskvartalet har de tatt styringen selv. Dette betyr mindre makt til fagmyndighetene. Riksantikvaren og andre forvaltningsorganer må akseptere premissene. Det frie og kritiske ordskiftet overlates til enkeltpersoner og organisasjoner som har mindre slagkraft i en reguleringsprosess enn de offentlige instansene.
Vanligvis kan statlige og fylkeskommunale organer fremme innsigelse mot reguleringsplaner som strider mot nasjonale interesser. Men ingen kan fremme innsigelse mot en statlig plan. Det ville uansett vært meningsløst i dette tilfellet, siden innsigelsessaker ender på kommunal— og moderniseringsministerens bord. Jan Tore Sanner har bestemt seg på forhånd.Ved statlig regulering burde vi forvente at nasjonale interesser blir ivaretatt.
Men Regjeringen klakker til med 100 meter byggehøyde og riving av Y-blokken. Høyblokken reduseres til lilleputt og mister sin monumentale posisjon i bylandskapet.
En ny mastodont midt blant kulturminner som Bulls regjeringsbygning fra 1906, Trefoldighetskirken, Deichmanske, Youngstorget og Viksjøs regjeringskompleks, ville åpenbart blitt møtt med innsigelse ut fra en faglig vurdering.
Ifølge planprogrammet skal man utrede hvordan kulturhistoriske bygninger kan bidra til kvalitet i kvartalet, og tålegrensene til enkeltbygninger og kulturmiljø skal vurderes. En vits. Hadde Regjeringen begynt i den enden, ville vi neppe fått et samlokalisert regjeringskvartal her, og de ville fredet Y.
Hvem tror det er tryggest å samle de skjermingsverdige funksjonene på ett sted, endatil i skyhøyhus som er sårbare for luftangrep og brann? Ville spredte og mindre enheter, integrert i byens folkeliv og med godt vakthold, vært tryggere for både statsansatte og byens borgere? Også denne debatten burde vært bredere forut for valg av konsept.
Gå og se!
- april stilles arkitektenes forslag ut i paviljongen ved Høyblokken. Da kan alle se hva 200.000 kvadratmeter bygningsmasse og 100 meter rett opp vil bety for bybildet. Noen hver kan få en overraskelse.
Hvis illustrasjonene og konsekvensutredningen viser at de samfunnsmessige følgene er så negative at prosjektet ikke kan anbefales – vil Regjeringen endre premissene da?
Nå må folket og den kritiske pressen til pers. Bruk muligheten!
