Hva er verdien av en mastergrad? | Mats Kirkebirkeland

Høyere utdanning i Norge blir kraftig subsidiert ved at det er gratis å studere. Et subsidiert gode har ofte en tendens til å bli overkonsumert.

Politisk redaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen, avfeier i en kommentar 18. september påstanden om at vi har en «mastersyke» i Norge. Men Eilertsen glemmer at utdanning også fungerer som en sorteringsmekanisme i arbeidslivet. En teori er at arbeidssøkere, ved å ta lang utdanning, gir signaler om sin attraktivitet i arbeidsmarkedet til potensielle arbeidsgivere. Man viser at man kan stå på og tilegne seg kunnskap.

Men verdien av disse signalene måles relativt til signaler fra andre arbeidstagere i arbeidsmarkedet. En mulig mastersyke betyr at det kan ha gått inflasjon i disse signalene. Når de fleste av dine konkurrenter til en spesifikk stilling også har bachelorgrad, trenger du en mastergrad for å skille deg ut i mengden. Har alle en mastergrad, trenger du to mastergrader eller kanskje en doktorgrad.

Men betyr dette at har vi har en mastersyke i det norske samfunnet i dag?

Inflasjon av gode karakterer

Det er vanskelig å stille en presis diagnose. Likevel er det indikasjoner på at det er gått inflasjon i andre typer av signaler. For eksempel har det vært en inflasjon i gode karakterer ved både Handelshøyskolen BI og Norges handelshøyskole. Det første rådet en karrièrerådgiver gir studentene, er å jobbe ved siden av studiene – helst med noe fagrelevant, men det viktigste er å vise til fremtidige arbeidsgivere at du faktisk har innehatt en jobb.

Denne signalverdien kan være like avgjørende som dine karakterer – spesielt når alle får karakteren A eller B. Det er ikke utenkelig at det har vært en tilsvarende signalinflasjon i akademiske grader.
I en spørreundersøkelse gjort av NHO, svarer over halvparten av NHOs medlemsbedrifter at den siste ansatte med mastergrad kunne vært erstattet av en med bachelorgrad.

Kan ikke avfeie signalverdien

Også i offentlig sektor stilles det krav om mastergrad ved stadig flere stillingsutlysninger – som kravet om mastergrad for å bli lærer i norsk skole. Høyere utdanning i Norge blir også kraftig subsidiert ved at det er gratis å studere. Et subsidiert gode har ofte en tendens til å bli overkonsumert.

Dette betyr ikke at vi kan fastslå at vi har en mastersyke i Norge. Men å avfeie utdanning som signalverdi, slik Eilertsen gjør i sin kommentar, er like feil som bastant å slå fast at vi ikke bør utdanne flere med mastergrader. Vi bør uansett være observante på at utdanning også har en signalverdi – som stort sett kommer individet til gode, og ikke samfunnet.

• Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter