Debatt

Hva er verdien av en mastergrad? | Mats Kirkebirkeland

  • Mats Kirkebirkeland, rådgiver Civita
Verdien av signalene som en mastergrad gir måles relativt mot signaler fra andre arbeidstagere i arbeidsmarkedet. En mulig mastersyke betyr at det kan ha gått inflasjon i disse signalene. Når de fleste av dine konkurrenter til en spesifikk stilling også har bachelorgrad, trenger du en mastergrad for å skille deg ut i mengden, skriver Mats Kirkebirkeland.

Høyere utdanning i Norge blir kraftig subsidiert ved at det er gratis å studere. Et subsidiert gode har ofte en tendens til å bli overkonsumert.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Politisk redaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen, avfeier i en kommentar 18. september påstanden om at vi har en «mastersyke» i Norge. Men Eilertsen glemmer at utdanning også fungerer som en sorteringsmekanisme i arbeidslivet. En teori er at arbeidssøkere, ved å ta lang utdanning, gir signaler om sin attraktivitet i arbeidsmarkedet til potensielle arbeidsgivere. Man viser at man kan stå på og tilegne seg kunnskap.

Mats Kirkebirkeland, rådgiver Civita

Men verdien av disse signalene måles relativt til signaler fra andre arbeidstagere i arbeidsmarkedet. En mulig mastersyke betyr at det kan ha gått inflasjon i disse signalene. Når de fleste av dine konkurrenter til en spesifikk stilling også har bachelorgrad, trenger du en mastergrad for å skille deg ut i mengden. Har alle en mastergrad, trenger du to mastergrader eller kanskje en doktorgrad.

Men betyr dette at har vi har en mastersyke i det norske samfunnet i dag?

Les også

Ny rapport avviser at vi har «mastersyke» i Norge

Inflasjon av gode karakterer

Det er vanskelig å stille en presis diagnose. Likevel er det indikasjoner på at det er gått inflasjon i andre typer av signaler. For eksempel har det vært en inflasjon i gode karakterer ved både Handelshøyskolen BI og Norges handelshøyskole. Det første rådet en karrièrerådgiver gir studentene, er å jobbe ved siden av studiene – helst med noe fagrelevant, men det viktigste er å vise til fremtidige arbeidsgivere at du faktisk har innehatt en jobb.

Denne signalverdien kan være like avgjørende som dine karakterer – spesielt når alle får karakteren A eller B. Det er ikke utenkelig at det har vært en tilsvarende signalinflasjon i akademiske grader.
I en spørreundersøkelse gjort av NHO, svarer over halvparten av NHOs medlemsbedrifter at den siste ansatte med mastergrad kunne vært erstattet av en med bachelorgrad.

Kan ikke avfeie signalverdien

Også i offentlig sektor stilles det krav om mastergrad ved stadig flere stillingsutlysninger – som kravet om mastergrad for å bli lærer i norsk skole. Høyere utdanning i Norge blir også kraftig subsidiert ved at det er gratis å studere. Et subsidiert gode har ofte en tendens til å bli overkonsumert.

Dette betyr ikke at vi kan fastslå at vi har en mastersyke i Norge. Men å avfeie utdanning som signalverdi, slik Eilertsen gjør i sin kommentar, er like feil som bastant å slå fast at vi ikke bør utdanne flere med mastergrader. Vi bør uansett være observante på at utdanning også har en signalverdi – som stort sett kommer individet til gode, og ikke samfunnet.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Bedriftene tjener på høyt utdannede

  2. Høyere utdanning lønner seg – hvis du får den rette jobben

  3. Arbeidsgivere misliker master-vekst

  4. – Vi får ikke jobb uten mastergrad

Les mer om

  1. Høyere utdanning
  2. Universitetet i Oslo
  3. NHO
  4. Civita