Debatt

Økokrim er ikke helt unikt | Hedvig Moe

  • Hedvig Moe

Assisterende Økokrim-sjef svarer advokat Bjørn Stordrange om å skille etterforskning og påtale. Berit Roald / NTB scanpix

Integrert påtale på statsadvokatnivå er helt vesentlig for at de vanskeligste sakene på området overhodet skal komme frem til domstolene.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Økokrim er bygd opp som flere av våre søsterorganisasjoner i Europa. Den integrerte påtaleordningen advokat Bjørn Stordrange kritiserer, er heller ikke lenger helt unik for Økokrim her til lands.

Stordrange skriver i Aftenposten 9. november at han i mer enn 15 år har stått fast på sitt syn om Økokrims organisering, og at «det bør være et organisatorisk og funksjonelt skille mellom etterforskning og tiltale» som for påtalemyndigheten for øvrig.

Vi er enig i at bekreftelsesfeller og andre kilder til justisfeil må diskuteres og håndteres. Men dette gjelder uansett påtaleorganisering. De siste årene har Økokrim innført en rekke tiltak for å kvalitetssikre påtalevedtakene våre. Dette jobber vi videre med.

Samme påtaleordning

Økokrims modell med statsadvokater som leder etterforskningen, fatter påtaleavgjørelse og aktorerer saken var unik da særorganet ble opprettet i 1989. Den gang var påtaleordningen i politidistriktene organisert slik at en politijurist sendte sin innstilling om påtale til en ekstern statsadvokat som vurderte bevisene og avgjorde påtalespørsmålet.

Les også

Aftenposten mener: Stygg ripe i Økokrims lakk

Fra 2003 fikk politiadvokatene i politidistriktene utvidet påtaleansvar, blant annet for lovbruddstyper som Økokrim etterforsker. Dermed er det i stor grad samme påtaleordning i politidistriktene som i Økokrim. Etterforskningen av økonomisk kriminalitet både i Økokrim og politidistriktene skjer i dag altså i et aktivt samspill mellom påtaleansvarlig (statsadvokat/politiadvokat) og etterforskere. Flere av Økokrims søsterorganisasjoner i Skandinavia og i andre europeiske land har statsadvokater integrert.

Kontrollorganenes rolle

Bjørn Stordrange tar også opp kontrollorganenes rolle i Økokrim-saker. Samarbeid mellom politi- og påtalemyndigheten og kontrollorganene er en ønsket utvikling fra våre overordnede, og gjelder for både politidistriktene og Økokrim. Heller ikke denne organiseringen er unik for Økokrim.

Stordrange skriver blant annet at organer «som i realiteten representerer fornærmedeinteresser» blir en sentral aktør. En nyansering; det er en viss forskjell mellom det vi kaller fornærmede i en straffesak – for eksempel et overgrepsoffer – og offentlige myndigheter som driver tilsyn og som forholder seg til alminnelige forvaltningsprinsipper.

Sterkt og skjermet spisskompetansemiljø

Stordrange gir også inntrykk av at Økokrim selv bestemmer hva siktede og forsvarer skal ha tilgang til eller ikke av «notater, møtereferater og korrespondanse med disse kontrollorganene». Men heller ikke her er Økokrim unike. Vi følger de samme reglene som gjelder for all straffesaksbehandling.

Det som er unikt med dagens Økokrim, er at vi har et sterkt og skjermet spisskompetansemiljø som er i stand til å håndtere de alvorligste økonomiske straffesakene og den groveste miljøkriminaliteten. Og integrert påtale på statsadvokatnivå er helt vesentlig for at de vanskeligste sakene på området overhodet skal komme frem til domstolene.

  • Interessert i å lese mer? Her er et par forslag:

Les også

Hva er galt med Økokrim? | Cato Schiøtz

Les også

Behold spisskompetansen i Økokrim | Trond Eirik Schea

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Økokrim
  2. Etterforskning

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Meninger: Økokrim mangler mer enn en kritisk røst

  2. NORGE

    Statsadvokaten avviser at Tom Hagen ble pågrepet fordi politiet hadde fått en tidsfrist

  3. KOMMENTAR

    «At politiet fungerer dårlig, betyr ikke at det ikke kan bli verre»

  4. NORGE

    Vil be om halvannet års fengsel for den bedragerisiktede Mazyar Keshvari (Frp)

  5. ØKONOMI

    Økokrims nye sjef: – Ikke gitt at vi skal kjøre den store slegga på alt

  6. NORGE

    41 voldtektssaker er blitt liggende i over et år hos Oslo-politiet: – Vi har store utfordringer