Vi ønsker svar på hvordan politiet forvalter sitt maktmonopol

Tillit krever kunnskap. Derfor har vi tatt initiativ til å bli forsket på.

Politiet er samfunnets sivile maktapparat. Med det følger et betydelig ansvar. Vi kjenner på det ansvaret vi har for å forebygge der vi kan, for å håndtere det vi må og for å stille til ansvar der det er nødvendig. Vi kjenner særlig på ansvaret vi har for ikke å gjøre feil, og for å lære hvis vi likevel feiler.

Et grunnleggende prinsipp for vår tjenesteutførelse er at all maktutøvelse skal være nødvendig, forholdsmessig og forsvarlig. Det er nulltoleranse for uforholdsmessig maktbruk, og det hviler et særlig ansvar på oss som politiledere at avvik fra dette prinsippet følges opp.

Hendelser å lære av

Etter 22. juli ble vi kritisert for ikke å gjøre nok. Dette dannet mye av grunnlaget for flere av de faglige endringene som ble gjort i den etterfølgende politireformen, og for utviklingen av Plivo-prosedyrene (pågående livstruende vold) vi bruker sammen med de andre nødetatene ved risiko for livstruende vold.

Denne erfaringen dannet grunnlaget for oppdragsløsningen 13. oktober 2021, da en gjerningsperson drepte fem tilfeldige mennesker på Kongsberg. Også etter denne hendelsen har vi evaluert og lært av, med både et mål og et ønske om å gjøre det enda bedre neste gang. Helst ved å bidra til at en eventuell ny gjerningsperson får nødvendig hjelp tidligere, og hvis ikke – håndtere den akutte hendelsen bedre enn vi klarte da.

Den siste uken har nok en hendelse fra Kongsberg vært i offentlighetens søkelys. Polititjenestemannen som man ser slå på videopptaket, ble anmeldt av politidistriktet for sine handlinger og er nå tiltalt av Spesialenheten. En annen polititjenestemann har fått forelegg for uhjemlet å slette en video som ble tatt av pågripelsen.

Tiltalen skal nå behandles både i retten og som en personalsak i politiet. Vi kan ikke foregripe utfallet, men det er liten tvil om at dette er en sak som kan skade tilliten mange har til oss som jobber i politiet, og tilliten til politiet som samfunnets sivile maktapparat. Det må vi forholde oss til og ta ansvar for, uansett hva domstolen kommer frem til.

Tillit krever åpenhet

Politiet er avhengig av tillit for å kunne løse sitt samfunnsoppdrag. Alle vil nødvendigvis ikke være fornøyde med oss i alt vi gjør, men vi må like fullt daglig jobbe for at så mange som mulig har så høy tillit til oss som mulig.

Tillit krever kunnskap. Vi øver våre mannskaper opp i hvordan vi løser politioppdraget best mulig hele tiden, enten det er snakk om etterforskning eller operative oppgaver. Denne opplæringen hviler på fundamentet fra den treårige bachelorutdanningen ved Politihøgskolen og bygger på den beste kunnskapen vi har om hva som kreves, og hvordan best få effekt av opplæringen.

Tillit krever også åpenhet. Vi mener det som skjedde på Kongsberg, ikke er beskrivende for hvordan vi løser vårt samfunnsoppdrag. Men vi ser også at det finnes noen som er tvilende til det. Det er en usikkerhet vi ønsker å bidra til å fjerne. Den beste måten å gjøre det på er gjennom kunnskap og forskning.

Et skritt i riktig retning

En straffesak gir kunnskap om den enkelte hendelsen, men den gir ikke kunnskap ut over den konkrete saken som er etterforsket. Til det kreves forskning. Derfor har vi tatt initiativ til å bli forsket på. Hvordan dette konkret skal gjennomføres, trenger vi litt mer tid på å finne ut av, men noe overordnet beskrevet ønsker vi svar på hvordan politiet forvalter sitt maktmonopol.

Det er i dag begrenset kunnskap om vår oppdragsløsning og maktanvendelse. Det gjør at diskusjonen om oss bygger mer på erfaring fra enkeltsaker enn på det bredere kunnskapsgrunnlaget presist innrettet forskning kan gi.

Et slikt initiativ gir ikke tillit i seg selv. Det er heller ikke meningen. Det kan imidlertid være et skritt i retning av et bedre kunnskapsgrunnlag, som igjen både kan bidra til et bedre politi og til økt tillit.