Monstersykehusplaner til beste for pasienter eller eiendomsutviklere?

Bildet viser Rikshospitalet, som etter planen skal utvides.

Hvorfor er ikke planene endret for lenge siden?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten stÄr for skribentens regning. Hvis du Þnsker Ä delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I Aftenposten 31. mai tar sykehusdirektĂžrene Terje Rootwelt og Morten Reymert til motmĂŠle mot Aftenposten-spaltist Knut Olav ÅmĂ„s’ innlegg 27. mai.

ÅmĂ„s vil stanse monstersykehuset pĂ„ Gaustad mens det ennĂ„ er tid. Det pĂ„pekes for lite plass i byggene og for liten tomt for fremtidig behandlingskapasitet i en by i kraftig vekst.

Jeg har fulgt denne saken tett helt siden 2016 og stĂžtter ÅmĂ„s. Hvorfor er ikke planene endret for lenge siden?

Det er patetisk Ă„ se at direktĂžrene stĂžtter seg til sitatet fra Aftenpostens lederartikkel 8. april 2022: «Å bygge nye sykehus er ekstremt komplekst, og mye kan gĂ„ galt. Men man mĂ„ nesten gjĂžre det likevel.»

Det mÄ tolkes som en erkjennelse av en meget alvorlig risiko og en lite skjult ansvarsfraskrivelse.

Kapasitetsutvidelse

Å hevde at reguleringsplanen gir muligheter for Ă„ etablere nye sykehusbygg pĂ„ 100.000 kvadratmeter mer enn det som nĂ„ er vedtatt gjennomfĂžrt, er en snedig formulering.

Det er bare fĂžrste byggetrinn som er vedtatt, og det underslĂ„s at betydelige deler av sykehuset mĂ„ forbli pĂ„ UllevĂ„l inntil byggetrinn 2 pĂ„ resterende 100.000 mÂČ er ferdig. Og da har man ikke plass til kapasitetsutvidelse og senere modernisering!

DirektÞrene beskriver behov for nye bygg, noe ingen er uenige i, men forklarer ikke hvorfor gode sykehusbygg av en stÞrrelse tilsvarende nye Drammen sykehus skal skrotes for avhending av UllevÄl-tomten. En tomt som kommunen var forutseende nok til Ä anskaffe til sykehusformÄl allerede i 1887 og ga bort gratis for statlig sykehusdrift.

Drivkraften i saken?

Hva kan den underliggende drivkraften i saken vĂŠre? Hvem kan hĂžste gevinsten av monsterplanene?

Planene kan ikke forklares og forsvares med helsefaglige argumenter ettersom nÊr sagt alle fagmiljÞer i sykehusene har advart pÄ det sterkeste.

Planene kan heller ikke forsvares ut fra driftsÞkonomiske hensyn ettersom det mÄ kuttes uforsvarlig kraftig i behandlingskapasiteten for Ä betale renter og avdrag pÄ investeringene, noe helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) allerede har varslet.

Den mest nÊrliggende forklaringen er da at drivkraften ligger primÊrt hos bygge- og eiendomsbransjen, som jo har mest Ä tjene pÄ monsterplanene.

Tidenes bygge- og eiendomsbonanza

Byggeprosjektene vil gi kontrakter pÄ mer enn 50 milliarder kroner til byggebransjen.

I tillegg fÄr man den enorme UllevÄl-tomten Ä boltre seg pÄ. Her vil nok investerings- og gevinstpotensialet for private eiendomsutviklere vÊre vel sÄ attraktivt.

Som ledd i prosjektet har man kjÞpt tilbake sykehustomt som ble avhendet pÄ billigsalg i 2001, med milliardgevinst for Fredensborg Eiendom.

Planene vil gi tidenes bygge- og eiendomsbonanza og skal finansieres ved Ă„ flytte penger fra pasientbehandling til konsulenter og entreprenĂžrer. Mange innflytelsesrike finansfolk vil nok finne dette attraktivt.

Hvilke drivkrefter er faktisk i sving? Dette bÞr vÊre blant forholdene undersÞkende journalistikk bÞr ta fatt pÄ.

For ett er sikkert – det mĂ„ vĂŠre drivkrefter som har andre motiver enn pasientbehandling, som ennĂ„ ikke er avdekket i denne saken.