Monstersykehusplaner til beste for pasienter eller eiendomsutviklere?

Hvorfor er ikke planene endret for lenge siden?

I Aftenposten 31. mai tar sykehusdirektørene Terje Rootwelt og Morten Reymert til motmæle mot Aftenposten-spaltist Knut Olav Åmås’ innlegg 27. mai.

Åmås vil stanse monstersykehuset på Gaustad mens det ennå er tid. Det påpekes for lite plass i byggene og for liten tomt for fremtidig behandlingskapasitet i en by i kraftig vekst.

Jeg har fulgt denne saken tett helt siden 2016 og støtter Åmås. Hvorfor er ikke planene endret for lenge siden?

Det er patetisk å se at direktørene støtter seg til sitatet fra Aftenpostens lederartikkel 8. april 2022: «Å bygge nye sykehus er ekstremt komplekst, og mye kan gå galt. Men man må nesten gjøre det likevel.»

Det må tolkes som en erkjennelse av en meget alvorlig risiko og en lite skjult ansvarsfraskrivelse.

Kapasitetsutvidelse

Å hevde at reguleringsplanen gir muligheter for å etablere nye sykehusbygg på 100.000 kvadratmeter mer enn det som nå er vedtatt gjennomført, er en snedig formulering.

Det er bare første byggetrinn som er vedtatt, og det underslås at betydelige deler av sykehuset må forbli på Ullevål inntil byggetrinn 2 på resterende 100.000 m² er ferdig. Og da har man ikke plass til kapasitetsutvidelse og senere modernisering!

Direktørene beskriver behov for nye bygg, noe ingen er uenige i, men forklarer ikke hvorfor gode sykehusbygg av en størrelse tilsvarende nye Drammen sykehus skal skrotes for avhending av Ullevål-tomten. En tomt som kommunen var forutseende nok til å anskaffe til sykehusformål allerede i 1887 og ga bort gratis for statlig sykehusdrift.

Drivkraften i saken?

Hva kan den underliggende drivkraften i saken være? Hvem kan høste gevinsten av monsterplanene?

Planene kan ikke forklares og forsvares med helsefaglige argumenter ettersom nær sagt alle fagmiljøer i sykehusene har advart på det sterkeste.

Planene kan heller ikke forsvares ut fra driftsøkonomiske hensyn ettersom det må kuttes uforsvarlig kraftig i behandlingskapasiteten for å betale renter og avdrag på investeringene, noe helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) allerede har varslet.

Den mest nærliggende forklaringen er da at drivkraften ligger primært hos bygge- og eiendomsbransjen, som jo har mest å tjene på monsterplanene.

Tidenes bygge- og eiendomsbonanza

Byggeprosjektene vil gi kontrakter på mer enn 50 milliarder kroner til byggebransjen.

I tillegg får man den enorme Ullevål-tomten å boltre seg på. Her vil nok investerings- og gevinstpotensialet for private eiendomsutviklere være vel så attraktivt.

Som ledd i prosjektet har man kjøpt tilbake sykehustomt som ble avhendet på billigsalg i 2001, med milliardgevinst for Fredensborg Eiendom.

Planene vil gi tidenes bygge- og eiendomsbonanza og skal finansieres ved å flytte penger fra pasientbehandling til konsulenter og entreprenører. Mange innflytelsesrike finansfolk vil nok finne dette attraktivt.

Hvilke drivkrefter er faktisk i sving? Dette bør være blant forholdene undersøkende journalistikk bør ta fatt på.

For ett er sikkert – det må være drivkrefter som har andre motiver enn pasientbehandling, som ennå ikke er avdekket i denne saken.