Fin, ny sykkelvei, men likevel en «highway to hell». Hvor lenge må vi vente på at det skjer en dødsulykke?

Kort sagt, søndag 22. januar.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Oslo kommune har etablert sykkelfelt opp bakken i Pilestredet fra Fagerborg kirke. Sykkelfeltet fortsetter langs Fagerborggata og Suhms gate til det treffer Kirkeveien.

Gateparkeringen er fjernet, sykkelfelt er etablert, og strekningen er blitt forkjørsvei.

Dette hevder kommunen skyldes behovet for et «sammenhengende rødt sykkelfelt gjennom kryssene».

40-sonen er opprettholdt, på tross av at det er 30-sone på den andre siden av Kirkeveien. Her er det også et sykkelfelt, men på motsatt side. Ikke mye sammenheng i det, altså. Det er heller ikke forkjørsvei, og strekningen har lavere fartsgrense, noe som helt åpenbart ivaretar trafikksikkerheten på en bedre måte.

Oslo kommune har dermed etablert en fin sykkelvei, men gaten er nå blitt vidåpen, og strekningen inviterer bilister å klampe gassen i bånn, uavhengig av hva man måtte mene om bestemmelsene i veitrafikkloven.

Nær 800 meter uten lysregulering mellom Sporveisgata og Kirkeveien og ellers få, men ineffektive fartshindre.

Hvor lenge må vi vente på at det skjer en dødsulykke i en gate med mange boliger og barn? Selv har jeg vokst opp i Suhms gate og vet av erfaring at dette er en særdeles trafikkert gate. I sommer, før gaten endret form, hadde jeg min da ni måneder gamle sønn på armen og holdt på å bli pløyet ned av en bilist i fotgjengerfeltet.

Suhms gate kan snart forveksles med en motorvei. Og vikeplikten trenger vi vel ikke tenke på? Nei, la oss bare «gønne» på.

Det er krutt i låten til AC/DC:

«No stop signs

Speed limit

Nobody’s gonna slow me down

Im on the highway to hell»

Henrik Hartwig, Oslo