Det som er bra for kraftbransjen, er ikke automatisk også bra for «butikken Norge»
Professor Lars Sørgard tar feil, men han kunne hatt rett.
Lars Sørgard ledet regjeringens Energikommisjon. Han er professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole i Bergen og hadde 18. juli en kronikk i Aftenposten med tittelen «Gevinst ved krafthandel vil øke».
Sørgard hevder der at Norge vil tjene på økt handel med energi med utlandene vi er knyttet opp mot. Han hevder også at «North Connect», kabelprosjektet til Skottland som ikke fikk konsesjon, ville økt gevinsten av krafthandelen ytterligere.
Sørgard tar feil, men han kunne hatt rett. Det ville han hatt om han i stedet for Norge hadde hevdet at norsk kraftbransje vil tjene på å øke handelen med energi med utlandene.
Norsk kraftbransje inkluderer i denne sammenhengen Statnett, som står for handelen med utlandet. Statnett tjener på økt handel, og kraftselskapene tjener på at den økte handelen driver norske strømpriser i været.
Utelater vesentlig dimensjon
Sørgards analyse ville nemlig i all hovedsak vært riktig, forutsatt at han ikke gjorde den kardinalfeilen at han synes å tro at det som er bra for kraftbransjen, automatisk også er bra for «butikken Norge».
Så vil nok Åslaug Haga, leder i Næringslivets Hovedorganisasjons (NHO) «Fornybar Norge», hevde at Sørgard uansett har rett. Dette fordi norsk kraftbransje, i det minste vannkraftdelen av den, eies rundt 90 prosent av kommuner, fylker og den norske stat. Statnett, og Statkraft, er 100 prosent statseid. Altså vil økt overskudd fra krafthandel ende opp som flere lærere, sykepleiere og andre nyttige anvendelser i kommuner, fylker og stat.
Så enkelt er det likevel ikke, for Sørgard utelater en meget vesentlig dimensjon i sin analyse. Den stadig tettere integreringen i EUs energimarked, som er en forutsetning for at kraftbransjen kan øke sin inntjening, har som konsekvens at alt norsk næringsliv utenom kraftbransjen taper konkurransekraft.
Dette skjer fordi den gradvis tettere integreringen gjør at norske strømpriser i stadig sterkere utstrekning i realiteten blir satt i utlandet. Der har strømprisene alltid vært høyere enn i Norge. Den historisk norske konkurransefordelen i form av lavere strømpriser enn i landene Norge konkurrerer med, fjernes derfor nå i takt med at målet i EUs energimarked oppfylles: like energipriser i hele markedet.
Suboptimal kraftanalyse
I tillegg til svekket konkurransekraft i næringslivet har norske husholdninger, spesielt sør i landet, fått merke effekten av den energipolitikken som denne og forrige regjering har ført, i form av høye europeiske strømpriser.
Når denne effekten ikke tas inn, blir Sørgards analyse av økt krafthandel ufullstendig og gir et helt feil bilde av samlet effekt for «butikken Norge». Det er synd fordi en fullstendig konsekvensanalyse av krafthandelen med utlandet ville være svært nyttig.
Lars Sørgard var direktør i Konkurransetilsynet i perioden 2016–2022. Det er tankevekkende at han med den bakgrunnen lager en analyse der kraftbransjens interesser ses som synonyme med landets.
