Ny tilskuddsordning gir mindre tilgjengelige fastleger

Dette er historien om hvordan det er mulig å bruke 720 millioner kroner ekstra i året på å dytte en allerede vaklende ordning enda nærmere stupet.

Når du bestiller time hos fastlegen din, blir du bedt om å si helt kort hva timen gjelder. Eller så skriver du selv noen stikkord i rubrikken for dette dersom du bestiller timen din på nett.

Hvor ofte har du opplevd at fastlegens sekretær ringer deg og sier: «Dessverre! Dette kan nok ikke fastlegen din hjelpe deg med»?

Mest sannsynlig har det aldri skjedd. Samtidig er det nærmest en dagligdags affære for pasienter og for henvisende fastleger å få svar fra sykehuset om at problemstillingen man henviser for, ikke kan prioriteres. Det kan være frustrerende, men noe vi forholder oss til.

Kan få dramatiske konsekvenser

Regjeringens nye «historiske satsing» på fastlegeordningen kan få dramatiske konsekvenser for tilgjengeligheten på fastleger.

Fastleger får en grunnfinansiering basert på antall pasienter på listen. Dette skal dekke en mindre del av driftsutgiftene på legekontoret: lønn til sekretærer og renholdere, utgifter til lokaler, strøm, forbruksmateriell og medisinsk teknisk utstyr. Resten betales av legene selv.

På grunn av for høyt arbeidspress for landets fastleger la myndighetene i 2020 til rette for at legene kunne redusere antallet innbyggere på sine lister til et fornuftig nivå, ved å innføre et «knekkpunkt» i tilskuddet: Fastlegen fikk en høyere sats for de første 1000 innbyggerne på listen og lavere for antallet over 1000.

Knekkpunktmodellen ble godt mottatt, og flere fastleger reduserte listene til en mer overkommelig lengde. På tross av dette klarte ikke fastleger å være så tilgjengelige for sine pasienter som de ønsket.

720 millioner kroner ut. Hva kommer inn?

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) gikk til valg på å redde fastlegeordningen. Det har tatt tid før noe konkret ble iverksatt, men så kom plutselig noe nytt. Fra 1. mai 2023 skulle tilskuddet, som tidligere ble kalt «basistilskudd», økes med 720 millioner kroner og få nytt navn: «pasienttilpasset basistilskudd». I tillegg ble knekkpunktet fjernet.

Helsedirektoratet skriver på sine sider at en slik justering vil gjøre at fastleger kan «ha færre personer på listen sin». «Det skal også bidra til at fastleger skal få muligheten til å følge opp pasientene sine på en god måte uten altfor lange arbeidsdager», skriver HOD.

Endelig skal kanskje fastlegene få det armslaget de ønsker? Du slipper å vente lenge på time, og det er alltid en fastlege med ledig plass på sin liste i nærområdet. Den gang ei, kan det virke som.

Ujevn pengefordeling

Landets 5000 fastleger vil ikke få like stor andel av de 720 millioner kronene. Pengene fordeles slik at de fastlegene som har størst behov (målt etter hvilke pasienter som er på listen), får mest. Tilskuddet justeres etter kjønn og alder, bruk av fastlegetjenester, sentralitet og sosioøkonomi.

Ingen har spurt innbyggerne om hva de tenker om å bli overvåket og kategorisert på denne måten, men 21 prosent av landets fastleger har svart på en undersøkelse. Hensikten er å kartlegge konsekvensene som innføringen av pasienttilpasset basistilskudd vil ha.

Kun 6 prosent mener at endringen i basistilskuddet gjenspeiler arbeidsmengden de har, og over 80 prosent ønsker å ikke endre listelengden sin etter denne omleggingen. 10 prosent sier tvert om at de vil øke lengden. Nesten 50 prosent er blitt mer usikker på om de ønsker å fortsette som fastleger, og nesten 75 prosent mener knekkpunktmodellen ikke burde blitt forlatt.

Hva blir egentlig resultatet?

Norges fastleger jobber allerede i gjennomsnitt 55,6 timer pr. uke. Kjerkols intensjon med det nye basistilskuddet var å gjøre fastlegen mer tilgjengelig for sine pasienter, men det ser tvert imot ut til at pasientlistene blir hverken lengre eller kortere. Høsten 2022 var det 213.155 innbyggere som ikke hadde fastlege. Denne endringen i finansiering sikrer ikke fastlegeordningen. De som blir igjen, må jobbe enda mer, og ventetiden for å komme til hos fastlegen vil øke tilsvarende.

Den naturlige konsekvensen av dette må bli at fastlegene også må avvise pasienter. Ikke fordi de vil, men fordi rammene ikke tillater annet. Da vil alternative tilbydere av legetjenester vokse frem.

Det tenker kanskje mange at er like greit. Konkurranse har vel aldri skadet noen? Men – konseptet med en fast lege over flere år reduserer sykelighet og dødelighet. Det er det som ligger i potten.