Tusen takk, Rudjord, Skarbø og Tjelta!

  • Christine Meyer
Synnøve Skarbø, Pia Tjelta og Vanessa Rudjord delte nyheten om den nye skjønnhetsklinikken Nomi Oslo på sosiale medier i forrige uke. Denne uken beklaget de ordbruken og trakk seg fra prosjektet.

Den omstridte skjønnhetsklinikken på Frogner har skapt mye rabalder, men også satt kvinners helse på dagsordenen. Nå må helsemyndighetene følge opp.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Debatten har rast etter at de tre kjendisvenninnene Vanessa Rudjord, Synnøve Skarbø og Pia Tjelta lanserte Nordens største skjønnhetsklinikk – og det i kvinnehelsens navn. Senere trakk de seg fra prosjektet og beklaget ordbruken. Det var klokt. Også helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) har gått ut og dementert at dette handler om kvinnehelse.

Men mye positivt har også skjedd. Den siste ukens debatt har bidratt til å sette et sårt trengt søkelys på kvinners helse, ironisk nok gjennom å slå fast hva kvinnehelse ikke er.

Sterke og viktige stemmer har understreket at kvinnehelse ikke handler om Botox og fillers, det handler om alvorlige, kroniske smertetilstander, om muskel- og skjelettlidelser, vulvalidelser, endometriose og andre alvorlige sykdommer som rammer kvinner.

Uttalelsen om at vi har muligheten til å betale for tjenester som hjelper oss å eldes som «en Jaguar E-type og ikke noe fra Rent-a-Wreck», har også fått flere til å påpeke sammenhengen mellom kroppspress og psykisk uhelse. (Vanessa Rudjord har senere fortalt at sitatet ble sendt ut ved en feil, red.anm.)

Press om å leve opp til et skjønnhetsideal er noe alle kan kjenne på. Likevel vet vi at særlig barn og unge kan oppleve kroppspress og stress som følge av kroppsidealene som frontes av influencere i sosiale medier. Dette gjør uttalelsene særlig uheldige.

Et symptom på noe mer?

Nå som den verste stormen har lagt seg, er det verdt å stille seg spørsmålet om denne ukens debatt er et symptom på en mer omfattende problemstilling. Er det kanskje ikke overraskende at private aktører ser en mulighet til å tjene penger på å ta eierskap til begrepet kvinnehelse?

Den norske helsepolitikken bygger på at alle skal ha tilgang på gode og likeverdige helsetjenester. Samtidig har ukens engasjement vist at det er mange områder innen kvinnehelse som ikke er prioritert godt nok. Det gjelder både utredning, behandling og forskning.

Mange kvinner rapporterer at de ikke blir lyttet til når de oppsøker helsetjenesten, og at somatiske plager blir «psykologisert».

I Norge tar det i gjennomsnitt syv år før en kvinne med endometriose får en diagnose. Fibromyalgi, en diagnose som i hovedsak rammer kvinner, havner nederst på rangeringslisten over sykdommers prestisje blant helsepersonell.

Samtidig melder flere private helsetaktører på sine hjemmesider at de «tar kvinnehelse på alvor». Når kommersielle aktører hevder at de tar kvinnehelse på alvor og bygger opp private tilbud, ligger det implisitt at vår offentlige helsetjeneste ikke har lykkes i å gjøre det samme. Det er kanskje delvis riktig, men samtidig et varseltegn.

Private aktører kan være et viktig supplement til den offentlige helsetjenesten. Men kan det hende at det offentlige har forsømt seg når det gjelder kvinners helse, og dermed er i ferd med å gi det private markedet definisjonsmakten på kvinnehelse?

Behov for en kunnskapsbasert kvinnehelsepolitikk

Regjeringen er tydelige på at de vil prioritere kvinnehelse for å sikre likeverdige helsetjenester. Nå har helsemyndighetene muligheten til å lytte til det engasjementet og de forventningene norske kvinner (og menn) har vist – og «ta ballen». Tidspunktet har aldri vært riktigere enn nå.

Og kravene er klare – det er behov for en bedre og mer aktiv kvinnehelsepolitikk.

En forutsetning for god politikk er at den er kunnskapsbasert.

Kvinnehelseutvalget jobber nå for å bidra til kunnskapsgrunnlaget om kvinners helse og med å gi anbefalinger til politikerne om hvordan politikken bør se ut i fremtiden.

Jeg ønsker debatten om kvinnehelse velkommen og håper at vår rapport kan bidra til å løfte diskusjonen om hvordan vi skal ta tak i de reelle helseutfordringene som norske kvinner opplever. Samtidig håper jeg at alle de viktige stemmene som har fremsnakket kvinnehelse, ikke blir borte, men fortsetter å engasjere seg.