Varsling gjelder bare «kritikkverdige» forhold | Haakon Utne Kierulf
Ikke alle forhold som oppleves som uhensiktsmessige, ubehagelige eller uheldige gir arbeidstager vern etter reglene om varsling i arbeidsmiljøloven.
Advokatene Sten Foyn og Lars Kokkvold hadde 30. mai en kronikk i Aftenposten hvor de blant annet drøftet kravet til varsling. Haavind-advokatene skriver at det eneste kravet for varsling er at «fremgangsmåten er forsvarlig». Det er feil.
Vilkåret for at en ytring fra arbeidstager rettet mot arbeidsgiver skal falle inn under varslingsreglene, er at forholdene som tas opp anses som «kritikkverdige».
Det er altså ikke slik at alle forhold som oppleves som uhensiktsmessige, ubehagelige, uheldige eller lignende vil gi arbeidstager det vern som reglene om varsling i arbeidsmiljølovens paragrafene 2–4 og 2–5, er ment å gi.
Et visst minimumsnivå
For å ta noen enkle eksempler. At arbeidstager en dag opplever at det mangler hygieneartikler på toalettet vil nok de fleste oppleve som ubehagelig, men jeg har de fleste med meg på at varslingsreglene ikke er ment å dekke slike forhold.
På den andre siden har du tilfellet hvor en ansatt opplever at en leder eller kollega foretar lovstridige handlinger. Her foreligger det klart et kritikkverdig forhold som oppfyller lovens vilkår for å varsle.
Så «kravet» slik Foyn og Kokkvold omtaler det, er at forholdet som adresseres ligger over et vist minimumsnivå av uheldige forhold som kan finne sted i en virksomhet.
Fremgangsmåte ved varsling
Hvordan det skal varsles, er et annet spørsmål. Reglene om dette er gitt for å ivareta arbeidsgivers behov for selv å kunne håndtere kritikkverdige forhold og verne andre ansatte mot å bli hengt ut i offentligheten.
Dette vernet vil det nok kunne være behov for selv om forholdene er funnet «kritikkverdige». Forsvarlighetskravet viser dermed bare til fremgangsmåten og ikke hva som er gitt vern under reglene.
- Varsling: En risikosport
Så selv om selve varselet i seg selv oppfyller lovens vilkår «kritikkverdig», vil arbeidstager kunne miste det vernet loven gir dersom fremgangsmåten vurderes som klanderverdig.
Arbeidsgiveres advokater er problemet
Jeg er ikke uenig med Foyn og Kokkvold når de begrunner varslingsinstituttet med hensynet til ytringsfriheten. Jeg tror imidlertid at en må se litt videre på det.
Arbeidsgiver skal gis anledning til å rette opp i de kritikkverdige forholdene, arbeidstager skal kunne adressere disse uten å risikere gjengjeldelser, og samfunnet skal kunne vite at en virksomhet driver innenfor akseptable rammer.
Til slutt. Når det gjelder advokatenes rolle, er det nok dessverre min erfaring at det er arbeidsgiveres advokater som er problemet. Ikke arbeidstagers.
Intressert i å lese mer varling? Her er noen forslag:
- En av fire: Tør ikke varsle om kritikkverdige forhold på jobben
- Skal varslere vernes: Da nytter ikke flere lovregler om pent vær
- Advarer mot å varsle: Som å spille russisk rullett
- Jobbekspertene: Bør jeg varsle om trakassering
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
