Vil Borgarting redusere meddommernes innflytelse? | Ole Christian Høie
Fjerner man både saksbehandlings- og straffutmålingsankene fra meddomsretten, blir det ikke stort mer igjen enn anker over skyldspørsmålet.
Bør lagmannsrettens sammensetning med to fagdommere og fem meddommere i de alvorligste straffesakene endres allerede nå, mindre enn to år etter at juryordningen ble «skrotet» og vi fikk meddomsrett?
Aftenposten uttalte på lederplass 8. august at endringene må evalueres, og bakgrunnen er nok Borgarting lagmannsretts «bekymringsmelding» i brev til Justisdepartementet, der retten ber om tre fagdommere og fire legdommere.
I dag sitter alle dommerne sammen når avgjørelser skal tas, og legdommerne lytter nok til fagdommerne, som med sine fagkunnskaper, erfaring og naturlige autoritet automatisk får stor innflytelse. Dette gjelder kanskje særlig på avgjørelsen av skyldspørsmålet. Så det spørs om fagdommerne bør få større innflytelse enn de har i dag.
De er noen av Norges viktigste dommere. Nå kaster de nytt lys over hva som skjer bak kulissene.
Borgartings innvendinger
«Skrotingen» av juryen innebar en utvanning av det hevdvunne prinsipp om å bli dømt av likemenn, så det er grunn til å se nøye på Borgartings innvendinger. Samtidig så departementet for seg en evaluering når nyordningen hadde virket en tid, men neppe så raskt. Brevet er dessuten basert på mindre enn ett års erfaring. Og Borgartings argumenter, er de overbevisende? I lederen ble disse nevnt:
• Det er skapt en usunn dynamikk i diskusjonene.
• Tid brukes til oppklaringer og jakt på rettskilder.
• Samarbeidet mellom dommergruppene er blitt dårligere.
Oppramsingen er ufullstendig, men mange av rettens argumenter er skjønnsmessige og noe skjemt av synsing, blant annet om gruppepsykologi. De kunne kanskje vært bedre underbygget hvis de var basert på hvor ofte legdommerne stemmer annerledes enn fagdommerne, for det ser ut til at det ofte må være uenighet mellom de to grupperingene. Men stemmer det?
Jeg savner også et viktig argument i lederen som retten nevnte, for hvis fagdommerne er uenige om juridiske spørsmål, bør retten ha en tredje fagstemme, især hvis det oppstår uenighet om lovanvendelsen under skyldspørsmålet.
Meddommernes innflytelse
Er Borgartings egentlige motiv å redusere meddommernes innflytelse? Det må være riktig å diskutere dette, for Borgarting ønsker en sterk beskjæring av spørsmålene meddommerne i dag er med og avgjør.
Saksbehandlingsspørsmål bør avgjøres av oss alene, for vi har best kompetanse i juridiske spørsmål, sier retten, men den foreslår også at straffutmålingsankene kun skal være fagdommersaker. Det siste er betenkelig og unyansert, for det er ofte et slingringsmonn ved straffeutmålingen, og nettopp på det området vil legdommerne kunne utgjøre en forskjell med sine ulike livserfaringer.
Dessuten, fjerner man både saksbehandlings- og straffutmålingsankene fra meddomsretten, blir det ikke stort mer igjen enn anker over skyldspørsmålet. Og det bør fortsatt være et bærende prinsipp at en samlet rett skal ta stilling til alle spørsmålene saken reiser.
«Besserwisser-holdning»
Fagdommerne bør dessuten ha en viss tiltro til at legdommere ikke utidig blander seg inn i de utpreget juridiske spørsmålene som oppstår mens saken behandles, men Borgarting synes ikke å tiltro legdommere slike evner. Og når jeg leser brevet, kan jeg ikke fri meg for å sitte igjen med et inntrykk av at «det er vi som vet best».
En slik «besserwisserholdning» er litt skremmende og kan i seg selv svekke tiltaltes rettssikkerhet, så konklusjonen må bli at det er altfor tidlig med en evaluering nå.
Det er dessuten grunn til å merke seg enkelte oppfatninger Borgarting gir uttrykk for, for holdningen til flere spørsmål er litt enøyd.
- Les også:
