Nei, rektorer bør ikke gripe inn i skoledebatter | Per Silnes Tandberg
Når Knut Jørgen Kopperud stempler oss som umodne og nærmest kyniske, skremmer han andre fra å delta.
«Ytringsfrihet bør finne sted.»
Slik lyder Grunnloven § 100. Retten til å si hva man vil er viktig. Ordet «bør» forvirrer imidlertid enkelte skoleansatte. Man må lese i lys av den tid Grunnloven ble skrevet. Utgangspunktet er at ytringsfrihet skal finne sted.
Ytringsfrihet sikrer tre prinsipper. Sannhetsprinsippet går ut på at fri meningsutveksling fremmer sannhet. Autonomiprinsippet handler om at vi utvikles som mennesker når vi deler tanker og hører ideer. Demokratiprinsippet slår fast at åpenhet og kritikk er forutsetninger for demokrati.
Rektor har etos
I år har ungdomspolitikere opplevd sensur og manglende rolleforståelse på skolene. Jeg så det selv som representant for Grønn Ungdom i debatten på Kongshavn VGS. Rektor Knut Jørgen Kopperud grep ordet. Flere uttalelser provoserte ham, og han måtte si sin mening. Av hensyn til ham siterer jeg ikke, slik han siterer oss.
To dager senere stempler han debatten som «billig retorikk og uimotsagte oppfordringer til narkotikalovbrudd». Innlegget deles på skolens Facebook-side, slik at samtlige elever får høre rektors politiske mening.
Se bilder fra skoledebatten på Kongshavn videregående skole:
Det er lov å være uenig, og rektorer har ytringsfrihet. Som rektor har man imidlertid en særlig viktig rolle som leder for skolen. For å bruke retorikkens terminologi: Rektorer har etos.
Kjære Knut Jørgen: Å fortelle at partiet vil endre loven er ikke oppfordring til narkotikalovbrudd, men politikk. Det er legitime argumenter for og mot avkriminalisering av cannabis. Norge er på Europa-toppen for overdosedødsfall. Da bør spørsmål stilles.
Stemples som umodne
Når du sier at «alle voksne med en viss analysekompetanse» tolket våre uttalelser som noe annet, stempler du oss som umodne og nærmest kyniske. Det er urettferdig.
Skoledebatter er tøffe. Det er ikke lett å diskutere foran 1000 elever.
Temperaturen blir høy, argumentasjonen skarp. Publikum klapper, buer, ler og avbryter.
Hvorfor gjør vi det? Jo, det er fordi debattene er viktige. De er for mange det første møtet med politikken. Elevene sier: «Jeg ante ikke at politikk kunne være så spennende!». Det er givende.
Ungdom er underrepresentert. Nærmere halvparten av velgerne under 30 år stemmer ikke. Det er et demokratisk problem. Å angripe skoledebattene som «billig retorikk» distanserer ungdom fra politikk. Det fører ikke til mindre forakt for politikere, snarere tvert om.
Unge er mer engasjerte enn de voksne. Vi tenker selvstendig. Da trengs ikke rektor som deltager i debatten. Skolens undervisning må være nøytral og uavhengig av politisk ståsted.
Sondre Hansmark: Det er ikke et angrep på Unge Venstre, men på ytringsfriheten
Krever oppvask
Når du stempler oss som umodne og nærmest kyniske, skremmer du andre fra å delta. Vi får færre gode ungdomspolitikere og mindre engasjement. Dette taper alle på, og den største taperen er rusmisbrukerne. De blir ikke hørt.
Norge fungerer godt. Det skyldes åpen samfunnsdebatt og aksept for ulike meninger. For at dette skal fortsette, må vi holde fast ved at skolene skal undervise i demokrati og kritisk tenkning, og at elevene skal danne egne, selvstendige meninger. Årets episoder krever oppvask. En god start er å kurse rektorer i samfunnsfag.
En setning i innlegget er endret etter publisering. «Når du stempler oss som umodne og kyniske, skremmer du andre fra å delta.» er endret til «Når du stempler oss som umodne og nærmest kyniske, skremmer du andre fra å delta.»
- Les mer om denne debatten:
