Debatt

Kritikk ribbet for fornuft holder ikke vann | YI Xianliang

  • Yi Xianliang
    Kinas ambassadør til Norge

Den nye sikkerhetsloven ble iverksatt som en reaksjon på de massive, til dels voldelige, protestene som har preget Hongkong det siste året. Thomas Peter, Reuters / NTB scanpix

Sikkerhetsloven vil sikre Hongkongs stabilitet og velstand.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

1. juli 2020 trådte Folkerepublikken Kinas lov om ivaretagelse av nasjonal sikkerhet i Hongkong, spesiell administrativ region i kraft. Loven fikk varm tilslutning fra det kinesiske folk, flere hongkongere inkludert. Det har imidlertid kommet noen irrasjonelle og ubegrunnede meninger fra politikere i både Norge og Norden. Dette kan ha virket misledende for offentligheten.

Sikkerhetsloven for Hongkong er en lov som sikrer Hongkongs stabilitet og velstand. Særlig siden juni i fjor har voldelige radikalister stått i ledtog med utenlandske krefter og rasert lokalsamfunnet. Dette har medført alvorlige konsekvenser for Hongkongs rettssystem og økonomi. Hele det kinesiske folk krevde innstendig at den lovløse tilstanden måtte bekjempes. Dette er bakteppet for sikkerhetsloven.

Også straffbart i Norge

Loven er kun rettet mot fire typer kriminelle handlinger: forsøk på å splitte Kina, forsøk på å undergrave statsmakten, organisering og gjennomføring av terrorhandlinger og sammensvergelse med en fremmed stat eller utenlandske krefter i den hensikt å true nasjonal sikkerhet.

Slike handlinger er også straffbare i Norge. Det følger av norske straffeloven at krenkelse av Norges selvstendighet og fred, landsforræderi og trusler mot Norges integritet kan straffes med inntil 21 års fengsel.

Straffebudet i paragraf 111 går ut på at «den som ved bruk av makt, trusler eller på annen rettsstridig måte volder fare for at Norge eller en del av Norge innlemmes i en annen stat, blir underlagt en fremmed stats herredømme (...) eller løsrives, skal dømmes og straffes».

Radikale opprørere har gjennomført organiserte voldelige aksjoner med støttemidler fra utlandet og ansporer til løsrivelse av Hongkong. Skal de få slippe til uten å møte straff?

Menneskerettigheter sikres

Loven trekker opp klare retningslinjer for hvordan menneskerettigheter og borgernes frihet skal sikres. Den største bekymringen fra omverdenen er at loven kan forringe disse rettighetene. Dette skyldes en feiltolkning. Paragraf 1 slår fast at et viktig formål er å sikre Hongkongs innbyggere rettssikkerhet. Paragraf 4 understreker at man «skal respektere og sikre menneskerettigheter» i gjennomføring av loven.

Hongkongs innbyggere er sikret rettigheter og frihet etter Basic Law og FNs to konvensjoner som omfatter blant annet ytrings-, presse- og utgivelsesfrihet og rett til forsamling, opptog og demonstrasjoner. Alt dette er helt i tråd med internasjonale standarder for rettssikkerhet og menneskerettigheter.

Sikkerhetsloven vil sørge for konsekvent gjennomføring av «Ett land, to systemer»-politikken. Lovens paragraf 1 slår fast at denne politikken og høy grad av lokalt selvstyre skal videreføres med fast hånd. Macao, en spesiell administrativ region som hadde samme status som Hongkong, fikk sin lokale lov om nasjonal sikkerhet allerede i 2009.

Dobbeltstandard

Noen har også hevdet at loven skulle være i strid med forpliktelser i Den kinesisk-britiske felleserklæring om Hongkong. Faktum er at dagens Hongkong styres med hjemmel i Kinas grunnlov og Basic law. Felleserklæringen er kun et overgangsdokument som gjaldt fra 1984 til 1997. Med tilbakeføringen i 1997 har Kina oppfylt alle aktuelle forpliktelser i erklæringen.

For ordens skyld vil jeg gjøre oppmerksom på at under kolonistyre gjaldt også den britiske forræderiloven i Hongkong, og det var satt opp en spesiell politienhet. Anklagene som nå rettes mot Kina, eksemplifiserer således ikke noe annet enn en dobbeltstandard.

Sikkerhetsloven er også gitt i samsvar med den alminnelige rettsoppfatning i Kina. Nesten tre millioner hongkongere har skrevet under en støtteerklæring. Lovforslaget har gjennomgått mange høringsrunder. Innspill er innhentet gjennom titalls folkemøter og fra 36 nasjonale folkekongressmedlemmer og 190 medlemmer av den nasjonale politisk-konsultative konferanse fra Hongkong.

Trusler mot Kina løser ingenting

I Kina pleier vi å si: «Uten uredelig intensjon har man intet å frykte.» Grunnen til at radikalister og enkelte land reagerer så sterkt mot denne loven, er at den vil hindre deres rettsstridige og lyssky aktiviteter i Hongkong.

Solidaritet og samarbeid står øverst på den globale dagsorden under pandemien. Dessverre har noen ensidig stolt på narrativet som er lansert for å demonisere og fiendtliggjøre Kina.

Kinas selvforsvar mot ondsinnet sverting blir derimot betraktet som bevis på maktdemonstrasjon. Trusler om sanksjoner, «frakobling» eller vilkårlig politisering av alt om Kina vil neppe løse problemer, men heller øke spenninger og true global solidaritet i etterkant av pandemien.

I Norden er det en lang og fast praksis om samarbeid, inkludering og frihandel. Å fare med usaklig kritikk for å gjøre til lags går på tvers av disse verdiene og er ikke i folkets interesser.

Med en sterk tro på en felles skjebne for menneskeheten skal vi støtte og hjelpe hverandre slik at gjensidig forståelse økes gjennom samarbeid og uenigheter minskes gjennom dialog. Det er den rette veien å gå i. Tiden vil vise at irrasjonell kritikk ikke holder vann.


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kinas sikkerhetslov i Hongkong
  2. Hongkong
  3. Kina
  4. Demokrati
  5. Utenriks

Kinas sikkerhetslov i Hongkong

  1. VERDEN

    Frankrike stanser ratifiseringen av utleveringsavtale med Hongkong

  2. DEBATT

    En ambassadør som tjener sine herrer, ikke sitt folk

  3. VERDEN

    Hongkong-aktivist slår seg ned i Storbritannia

  4. DEBATT

    Vi må gi asyl til demokratiforkjempere fra Hongkong

  5. VERDEN

    Kina planlegger nettsensur i Hongkong