Debatt

Bidrag fra IT-næringen er viktig for å lykkes med digitalisering av Helse-Norge | Christine Bergland

  • Christine Bergland
    Christine Bergland
    Direktør, Direktoratet for e-helse

Christine Bergland er direktør for Direktoratet for e-helse. Foto: Olav Olsen

Det betyr ikke at konsulenter har fritt spillerom eller at lov om offentlige anskaffelser ikke følges i Direktoratet for e-helse.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kritisk søkelys på hvordan vi forvalter skattepengene i krevende digitaliseringsprosjekter er sunt. Bruk av IT-næringen og konsulenter er et virkemiddel i slike prosjekter.

I saken Konsulentmillionene beskyldes Direktoratet for e-helse for å ha gjort dårlige vurderinger ved anskaffelser og bruk av konsulenter. Det tar vi alvorlig, samtidig som vi mener inntrykket som skapes av vår anskaffelsespraksis og bruk av konsulenter blir feil.

Gir fleksibilitet

Hvert år er om lag 50 forskjellige konsulent- og teknologiselskaper inne på oppdrag i hos oss. Sammen med dyktige ansatte har de utviklet nasjonale e-helseløsninger som e-resept, helsenorge.no, helsedata.no og kjernejournal. Dette er løsninger som har kommet innbyggere, forskere og ansatte i helsetjenesten til gode.

Bruk av konsulenter er en bevisst strategi som gir fleksibilitet i prosjekter der behovet for folk og kompetanse endres. Det å ansette mange høykompetente medarbeidere med varierende arbeidsmengde er ikke en optimal bruk av offentlige midler.

I arbeidet med Én innbygger – én journal, etter hvert Akson, har vi en modell der ansatte og konsulenter jobber sammen i et tverrfaglig prosjektteam. Ansatte har over tid utgjort om lag 2/3-deler av bemanningen. Av artikkelen i Aftenposten kan det forstås som det er konsulenter alene som har gjort jobben fordi prosjektlederen har vært innleid. Det stemmer ikke.

PwCs rolle i prosjektet blir blåst opp

Det er en stor urett mot egne ansatte, hundrevis av helsepersonell og administrativt ansatte i kommuner og foretak som har bidratt med tusenvis av timer inn i prosjektet om det blir etterlatt inntrykk. Kompetansen fra konsulentene er viktig, og vi er godt fornøyd med deres leveranser, men PwCs rolle i prosjektet blir blåst opp. Ved anskaffelser utformes konkurransegrunnlagene av direktoratets egne ansatte, uten bistand fra innleide konsulenter som jobber i prosjektet.

Prosjektet følges tett opp av departement og ledelsen i direktoratet gjennom formelle beslutningsstrukturer. Styringsgruppen består av representanter for hele helse- og omsorgssektoren, inkludert Legeforeningen. Arbeidet har vært gjennom omfattende eksternt kvalitetssikring og over 170 kommuner har signert intensjonserklæringer om videre deltagelse.

Vi får nå et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om å se på kriteriene for bruk av eksisterende rammeavtaler, rollen til eksisterende konsulenter og tidsfrister på anbud. I anskaffelsesprosesser gjøres det fortløpende vurderinger, og en gjennomgang av disse og vår praksis ser vi som fornuftig. Har vi gjort uhensiktsmessige vurderinger, vil vi selvsagt være åpne om det. Det skal ikke være tvil om at Direktoratet for e-helse følger anskaffelsesregelverket og har et ryddig forhold til leverandører.

  1. Les også

    Krever granskning etter Aftenposten-avsløring

  2. Les også

    Konsulentmillionene. Konsulentselskapet PwC sikret seg en kontrakt verdt 75 millioner på planleggingen av det offentlige journalprosjektet Akson i løpet av seks arbeidsdager.

Les mer om

  1. Konsulenttjenester
  2. Akson
  3. E-helse
  4. Digitalisering