Debatt

Kort sagt, mandag 27. juli

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Israel. Skole. Økonomi. Og er egentlig Aftenposten en avis? Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Israels grense mot Jordan

Reidar Holtet påviser i Aftenposten 21. juli at jeg ikke har imøtegått en rekke utsagn som han hadde i et innlegg i Aftenposten 1. juli. Hovedgrunnen til det er at Folkeforbundets mandat av 24. juli 1922 til Storbritannia i dag har bare historisk interesse. Dermed faller bunnen ut av det meste av Holtets argumentasjon, og det er ikke noe behov for å imøtegå enkeltpunkter. La meg likevel kommentere noe.

Som Holtet sier, er det forskjell på våpenhvilelinjer og internasjonale grenser. Men våpenstillstandslinjer er noe annet. Våpenstillstand (armistice, i motsetning til cease-fire) avslutter en krig, og en slik linje kan bli til en internasjonal grense, som for eksempel grensen mellom Nord- og Sør-Korea.

Når det gjelder Israel, påviser professor Yoram Dinstein på side 48 i sin bok War, Aggression and Self-Defence at våpenstillstandslinjene, slik de aktuelle avtalene er formulert, kan anses som likeverdige med internasjonale grenser.

Arne Willy Dahl, pensjonert generaladvokat


Aftenposten er ikke en avis

For Aftenposten er det vesentlige ikke nyhetene, men ideologien. Den oppsummeres slik: EU er bra, Nato er bedre, globalisme er best.

2. juli kom nytt kapittel i føljetongen som startet med USAs presidentvalg i 2016: «Russland har betalt Taliban for å fange eller drepe vestlige soldater.» Først vises det til en «melding» fra New York Times. Et par linjer senere er referansen «påstander fra amerikansk etterretning».

Meldingen sies deretter å være basert på «hemmeligholdte kilder» som forsikrer at «CIA har bearbeidet informasjonen og vurdert den som troverdig». Flere «anonyme kilder skal også ha bekreftet innholdet i rapporten» og den «skal være delvis basert på avhør av afghanske stridende og kriminelle».

For USAs president er dette en bløff. Den Nasjonale sikkerhetsetaten, underlagt det amerikanske forsvarsdepartementet, er også «sterkt uenig» med rapportene.

Snart vil Aftenpostens «hemmeligholdte kilder» avduke en ny russisk konspirasjon. Så mye må det til om man skal kvitte seg med Donald Trump, slik at den kommende globale verden av fred og samhold skal kunne endelig bli virkelighet.

George Chabert, professor


Lite fleksibelt fra Lied-utvalget

I sitt tilsvar til vår kronikk svarer ikke Ragnhild Lied på vår hovedutfordring til hennes utvalg. Hvorfor må alle elever ta et ugjenkallelig valg om utdanningsprogram på slutten av 10. trinn? Hvordan skal skolesystemet håndtere elever som ikke vet hva de vil bli?

Vi viser til forskning som tilsier at det danske ekstra skoleåret gir særlig stor faglig utvikling for gutter og økt motivasjon. Det er imidlertid ikke riktig at vi viser til erfaringene med et ekstra grunnskoleår i Danmark.

Blant elever som tar ekstra skoleår i Danmark, går 40 prosent i grunnskolen og 60 prosent på egne institusjoner (efterskoler). Så vidt vi er bekjent, er det ingen som foreslår et ekstra år i grunnskolen i Norge, og det er heller ikke denne ordningen som Oslo kommune innfører permanent.

Effektstudien fra Danmarks evalueringsinstitut (EVA) som Lied viser til, finner ikke effekter på fullføring av ekstra skoleår i grunnskolen, men den danske efterskoleordningen er ikke evaluert. EVA mener likevel at året gir elevene en viktig pause, med rom for personlig og faglig utvikling.

Martin Flatø, Camilla Stoltenberg og Fartein Ask Torvik, Folkehelseinstiuttet


En ny økonomi er mulig!

Opprop for systemendring ble publisert 25. juni, og det fikk oppslutning fra 75 mennesker som erkjenner at det økonomiske systemet er en trussel mot livsgrunnlaget. Dagens markedsøkonomi krever økt vekst i forbruket av energi og råstoffer, samtidig som den forurenser og ødelegger natur.

Oppropet har en felles anerkjennelse av situasjonen og inviterer til åpen idémyldring om løsninger. Civita-leder Kristin Clemet spør i en søndagskommentar i Aftenposten hva som er alternativet. Sovjetisk planøkonomi er ikke en løsning.

Clemet skriver at markedsøkonomien dekker menneskelige ønsker og behov. Situasjonen i dag er at vi må forbruke for å dekke systemets omsetningsbehov. Gjennom massiv reklame blir vi manipulert til å kjøpe stadig mer, og vi mister bevisstheten om hva våre egentlige behov er. Vi utfordrer fantasirike mennesker til å bli med på å finne noe bedre.

Selv er jeg inspirert av tregreningsbevegelsen fra tysk mellomkrigstid. Den arbeidet for at det økonomiske livet måtte skje i samarbeid mellom organiserte forbrukere, handelsledd og produsenter. Det vil gi fornuften en nødvendig plass i økonomien.

Arne Øgaard, forfatter og redaktør i Pengevirke


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 11. august

  2. DEBATT

    Kort sagt, mandag 10. august

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 7. august

  4. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 6. august

  5. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 5. august

  6. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 4. august