Debatt

Håpet om en mirakelmedisin mot covid-19 | Alexander Bergseth Borgen

  • Alexander Bergseth Borgen
    Medisinstudent med lisens

Legen Stella Immanuel hevder at malariamedisin virker mot koronaviruset. Faksimile fra Twitter

Vårt syn på verden farges av hva vi tror og håper på. Det er derfor lett å blande korrelasjon med kausalitet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den karismatiske «covid-doktoren» Stella Immanuel ble verdenskjent da hun for noen dager siden holdt en sterk appell utenfor USAs høyesterettsbygning. Den sittende presidenten i landet likte den så godt at han retweetet en video av henne hvor hun sa følgende: «Malariamedisinen hydroxyklorokin virker på viruset som forårsaker covid-19.»

Hennes bevisgrunnlag? Hun har behandlet 450 pasienter med medisinen, og alle lever fremdeles. Den virker altså kjempebra.

Klinisk erfaring

I legeverdenen kalles dette «klinisk erfaring» og er kanskje så langt unna en objektiv sannhet som det går an å komme. La meg forklare:

Mennesker er så gode på å se sammenhenger at vi ofte ser dem der de ikke finnes. Anlegg for dette kan tidligere ha vært gunstig for vår overlevelse. Si at en tidlig slektning av oss for 50.000 år siden sanket bær. Hen hørte en lyd bak en busk og tenkte: «Dette er garantert en sabeltanntiger.» Uten å undersøke om rovdyret var der, løp slektningen vår til trygghet og overlevde – sabeltanntiger eller ei.

Tenk deg at søskenbarnet som også sanket bær, ikke tenkte noe over lyden. Hen fortsatte å sanke og spilte samtidig istid-rulett. Før eller siden lå det et rovdyr i «kammeret», og anlegget for å tenke «det er sikkert ikke noe» ble slettet fra genbassenget.

Les også

Fra romvesener til reptil-ånder: Dette er legen Trump hyller

Bekreftelsesskjevhet

Hvorfor er klinisk erfaring så lite brukt i forskning? Vårt syn på verden farges av hva vi tror og håper på. Det er derfor lett å blande korrelasjon med kausalitet. Raskt oppstår bekreftelsesskjevhet: Vi favoriserer utfall som stemmer med forventningene våre, og vi tilegner dem større betydning enn de faktisk har.

Forskning av høy kvalitet krever at legen som forsker, ikke vet hvem som får hvilken medisin. Slik farges ikke resultatene av legens forventninger til den nye medisinen. Det samme gjelder for pasienten av samme grunn. Dette er dobbeltblinding.

Randomisering sørger for at den enkelte pasienten tilfeldig inndeles til kontrollgruppe eller testgruppe. Vi får da to ganske like grupper. Endringer mellom gruppene vil derfor med stor sannsynlighet skyldes den nye medisinen. Nå er studien en dobbeltblindet kontrollert randomisert studie. Slik lages forskning som kan stoles på.

Kildekritikk

Stella Immanuel gjør det stikk motsatte. Mange har håpet på en mirakelkur mot pandemien. I iveren etter dette var det bare menneskelig å se effekter av den da lovende medisinen som vi nå vet at ikke var der. Vi gikk i fellen og så sammenhenger som ikke fantes.

Mennesker er fremdeles feilbarlige. Da må vi vende oss tilbake til den mindre sexy disiplinen som er å holde hodet kaldt, se data for hva de er og anvende kildekritikk.

Vi nærmer oss sakte målet, og dugnaden er ikke over. Selv om mirakelkurpredikantene virker troverdige, med fantastiske løsninger og flammende retorikk, så ville det ikke vært den første gangen at karismatiske individer sa ting som ikke bare viste seg å være riv ruskende feil, men som også kunne være direkte farlige.

Som at hydroksyklorokin hemmer viruset så mye at man ikke trenger andre smitteverntiltak.

«Om noe virker for godt til å være sant, ...»

  1. Les også

    Forskerne skulle teste tre mulige koronamedisiner. Nå har de lagt to av dem til side.

  2. Les også

    Vi har alle sett bildene: Hvitkledde mennesker som sprayer gatene i koronarammede land og byer. Men fungerer det?

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Forskning og vitenskap
  3. Medisin
  4. Debatt

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Fra romvesener til reptil-ånder: Dette er legen Trump hyller

  2. VERDEN

    Trekker studie som lå til grunn for stans av malariamedisin

  3. NORGE

    Mindre effekt ventes i Norge etter lovende legemiddelfunn for korona i britisk studie

  4. VERDEN

    Flere studier viser at koronapasienter får blodpropp og nerveskader. Nå vet forskerne mer om koronaviruset.

  5. KRONIKK

    Slik ligger vi an: Dette er utfordringene med koronavaksinene

  6. NORGE

    Koronavaksine på markedet om drøyt fire måneder