Debatt

Koronakrisen knekker gjeldsøkonomien | Chr. Anton Smedshaug

  • Chr. Anton Smedshaug
    AgriAnalyse, forfatter av boken: Gjeld. Hvordan Vesten lurte seg selv

De lave rentene og billige pengene fra sentralbankene er blitt brukt til å blåse opp bobler overalt, skriver Chr. Anton Smedshaug. På bildet: Norges bank. Foto: Ørn E. Borgen

Varer koronakrisen lenge nok, vil dagens sentralbankdrevne planøkonomi spille fallitt, og vi vil se finanskrisen 2.0.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En pandemi er ekstremt effektivt for å ta ned en økonomi som trenger løpende tilførsel av penger, for å opprettholde et ikke-bærekraftig gjeldsnivå. Løsningene etter finanskrisen 2008 førte til økt gjeld globalt. Derfor er de økonomiske problemene som ga finanskrisen, bare blitt skjøvet på.

Verden har opplevd en form for globalt koordinert sentralbankdrevet planøkonomi, der global gjeld nå er 250 billioner amerikanske dollar, mot 150 billioner amerikanske dollar før finanskrisen i 2008.

Høyere gjeld, høyere risiko

Dette har brukt opp staters normale handlingsrom gjennom høy statsgjeld med lave, til dels negative, statsrenter. Men statene greier ikke å betale gjelden og opprettholde velferden med normale renter, så det må bare fortsette så lenge det går. I praksis er sparerne i helvete, mens låntagerne er i himmelen. Problemet er bare at det er blitt stadig vanskeligere å skaffe avkastning i pensjonsfond og lavrisikosparing.

Derfor er de lave rentene og billige pengene fra sentralbankene blitt brukt til å blåse opp bobler overalt, fra boliger til kunst og aksjer, og dette har skapt økte forskjeller, høyere gjeld og høyere risiko. Derfor blir det verre enn sist når disse boblene til slutt brister, fordi handlingsrommet ved en ny krise er begrenset. Systemrisikoen er enorm.

Les også

Tidenes svakeste krone: – Det finnes ikke noen bunn

Stopper av seg selv

Ved en pandemi rammes den løpende pengeflyten i mange bransjer, som fly og tog, hotell og reiseliv generelt og felles underholdning som kino og teater. Videre må bedriftene etter hvert stramme inn fordi salget faller, og de mangler deler og innsatsfaktorer i produksjonen. I en slik situasjon er det vanskelig for sentralbanker og myndigheter å kompensere.

Det overstabiliserte finanssystemet som har blåst opp gjeldsboblen siden høsten 2008, kan ikke brukes til å redde et system som stopper opp av seg selv. Og da blir problemet at forgjeldede bedrifter og småforetak vil gå over ende når pengestrømmen stopper opp lenge nok.

Les også

Én dollar koster nå 12 norske kroner

Euroen vil sprekke

Dagens eurosamarbeid, som så vidt holdt forrige kriserunde, vil neppe tåle en ny, stor krise. Da vil euroen sprekke. Svakhetstegnene er allerede tydelige hos den store Deutsche Bank, som er en mastodont hvis aksjekurser når stadig nye bunner, mens usikkerhet om mulig konkurs eller statsovertagelse er ødeleggende. Og vi skal huske at krisen i mellomkrigstiden for alvor kom til Europa i 1931, da det tysk-østerrikske banksystemet brøt sammen.

Det som nå er i ferd med å skje, er en avslutning av eksperimentet med et fullstendig udisiplinert papirbasert pengesystem. Det startet for alvor da Richard Nixon fjernet dollarens gullinnløsning i 1971 og startet en ukontrollert gjeldsvekst globalt.

Det globale finanssystemet vil nå måtte endres og de største finanskonsernene krympes, mens de lokale og nasjonale bankene må skjermes, sammen med nasjonalt næringsliv og systemkritiske selskaper. Men akkurat nå tilfører sentralbankene, og særlig Federal Reserve i USA, store summer for å holde pengeflyten oppe i finanssystemet. Uten disse pengene ville finanssystemet ha stoppet opp.

Varer koronakrisen lenge nok, vil dagens sentralbankdrevne planøkonomi spille fallitt, og vi vil se finanskrisen 2.0. Det er i grunn allerede på overtid.

  1. Les også

    Studenter som mister deltidsjobben, får ikke dagpenger: – Mange er veldig bekymret nå

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Finanskrise
  3. Koronaviruset
  4. Statsrenter

Koronaviruset

  1. NORGE

    Direkteblogg om korona

  2. VERDEN

    Britiske forskere vil smitte friske frivillige med korona

  3. DEBATT

    Vi har ingen funn som tyder på at barn går rundt og er «superspredere».

  4. VERDEN

    Stadig flere testes i USA – myndighetene sliter med å holde oversikt

  5. NORGE

    Etikkutvalg vurderer hvem i Norge som skal få koronavaksine først.

  6. NORGE

    Nav-sjefen ber langtidspermitterte vurdere nytt yrkesvalg