Ikke skrem folk ved å skjule mulige luftsmitteproblemer! | Bjørg Marit Andersen

  • Bjørg Marit Andersen
Testing, smitteoppsporing og forsyning av smittevernutstyr må på plass for å få et helhjertet tiltak mot smittespredning i Norge, skriver innleggsforfatteren.

Smitteveier og beskyttelse er sentralt for de fleste.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det er etisk uforsvarlig når mulige fakta gjemmes bort. Redelighet kreves under en epidemi. Alle er bekymret når mange dør av koronavirusinfeksjonen. Smitteveier og beskyttelse er sentralt for de fleste.

Resultatet er tap av tillit

Henrik Vogt (Aftenposten 19. mars) og Folkehelseinstituttet (FHI) sier at koronavirus ikke er «luftsmitte», noe de ikke kan dokumentere. Hensikten er å berolige folk, men resultatet er tap av tillit.

Les også

Ikke skrem folk med luftsmitte! | Henrik Vogt

Verre er det at koronavirus definert som ikke-luftsmitte medfører at helsepersonell ikke får bruke det sikreste smittevernutstyret - åndedrettsvern (P3-maske). Masken er noe dyrere (15-20 kroner) enn munnbind og av den grunn ikke kjøpt inn i nødvendige beredskapsmengder.

Vogt gjennomfører en Erasmus Montanus-øvelse: «En sten kan ikke fly, mor Lille kan ikke fly, ergo er mor Lille en sten» (Ludvig Holberg). Små og store dråper og aerosoler flyr gjennom luften når folk hoster og nyser, og studier viser varierende avstand fra 4 til 9 meter fra pasienten (Aftenposten 9. og 14. mars).

Mer smittefarlig

Koronavirusets smitteveier lar seg ikke bestemmes av Vogt, FHI eller Verdens helseorganisasjon (WHO). Smitteveier er ikke godt nok dokumentert ennå, men studier av slektningen sars-koronaviruset i 2003 viste en klar luftsmitte. Det tok WHO høyde for da de økte smittevernnivået fra kontakt-dråpesmitte en meter fra pasienten til luftsmitte og «strict isolation» noe senere.

I Canada fikk 169 helsepersonell sars, og tre av disse døde. De ba om P3-masker, men ble nektet dette på grunn av definisjonen «nærdråpesmitte».

Ontario Ministry of Health slo i ettertid (24. mars 2011) fast at: «Sikkerhet kommer først, og fornuftige tiltak for å redusere risiko for helsepersonell trenger ikke å vente på vitenskapelige bevis». Sars er høyrisiko smitteagens som behandles med luftsmitte og streng isolasjon.

Covid-19 ansees å være opptil 1000 ganger mer smittefarlig enn sars og smitter flere via store mengder virus i spytt. Viruset påvises i ikke-desinfiserte rom og i «air outlet fan» (Ong et al, JAMA). Den amerikanske smittevernsmyndigheten CDC og den europeiske CDC (ECDC) går for luftsmittetiltak med bruk av «filtering face pieces (FFP) respirators», klasse 2 eller 3.

Nye undersøkelser støtter opp om luftsmittetiltak (Doremalen NEJM, 18. mars 2020).

Det som må på plass

Dødelighet av covid-19 varierer med testing, oppsporing, isolering og behandling av pasienter. Utviklingen i Italia er bekymringsfull.

Testing, smitteoppsporing og forsyning av smittevernutstyr må på plass for å få et helhjertet tiltak mot smittespredning i Norge. (Dokumentasjon rundt luftsmittemikrober kan blant annet leses i Prevention and control of infections in hospitals, Springer 2019).