Debatt

Kort sagt, fredag 25. oktober

  • Debattredaksjonen

Veiprising. Unge voldsutøvere. Kreftbehandling. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Veiprising uten overvåking

Marton Teilgård kommenterer i Aftenposten 21. oktober vår rapport «Dagens og morgendagens bilavgifter».

Rapporten vurderer et mulig fremtidig system for allmenn veiprising som ivaretar personvernet, til erstatning for dagens stadig mindre treffsikre bilavgifter. Den bygger på TØIs akkumulerte samfunnsvitenskapelige kunnskap, men går i svært liten grad inn på de tekniske løsningene. Disse må utredes av mer teknologisk orienterte miljøer.

Én blant flere tenkelige løsninger er satellittbasert kommunikasjon med en elektronisk brikke i bilen. Brikken må være smart nok til ikke bare å registrere hvor og når bilen kjører, men også beregne hvilken avgift som påløper på hver tur og summere alle beløpene for eksempel en gang i måneden. Bare dette sumbeløpet behøver oversendes til innkrevingsmyndighetene. Data om bilens bevegelser lagres bare lokalt, i bileierens egen brikke, som bare hun selv har tilgang til og kan kontrollere.

Teilgård omtaler konsekvent den elektroniske brikken som en «overvåkingsbrikke». Vi for vår del har den tillit til vårt demokratiske beslutningssystem at det ikke vil bli innført allmenn veiprising med mindre man har funnet tilfredsstillende løsninger på datasikkerhets- og personvernproblemene. Ordet «overvåkingsbrikke» er etter vårt skjønn en selvmotsigelse.

Når vi i rapporten påpeker at det vil bli nødvendig med tilfeldige kontroller og straffereaksjoner overfor snikere, er tanken ikke at veimyndighetene skal bryte seg inn i den enkelte bileiers brikke. De skal kun forsikre seg om at alle biler som ferdes på offentlig vei, har den obligatoriske brikken installert – på samme måte som alle biler må ha gyldig nummerskilt og forsikring. Utstyr for jamming av satellittsignalene må dessuten bøte- og beslaglegges.

Med den erfaring vi her til lands har med elektronisk trafikantbetaling, vil innføring av allmenn veiprising kunne innebære interessante muligheter for norske teknologibedrifter. Men om Teilgård skulle ha rett i at det vil være umulig å oppnå tilfredsstillende datasikkerhet i et slikt system, vil det neppe noen gang se dagens lys.

Lasse Fridstrøm, forsker, Transportøkonomisk institutt (TØI)


Vold er også rus

Unge utøver vold av flere grunner. Vold gir status og identitet i destruktive miljøer. Det å tørre og å utøve vold gir makt på lik linje med penger blant kriminelle. Organiserte kriminelle er bevisst på jakt etter unge som er villige til å utøve vold. Vold premieres både med penger og med raske opprykk i hierarkiet/gjengen.

Noen voldsutøvere opplever seg neste euforiske/ruset når de bestemmer seg for eller utøver vold. Å være voldelig kan være avhengighetsskapende.

Jan Bøhle, pensjonert ungdomsarbeider


Nye kreftlegemidler til dem som trenger det

Når du har kreft, vil du ha den beste behandlingen, og du vil at den skal fungere. Det er ikke alltid forenlig, men slik må det ikke være.

I dag godkjenner myndighetene behandling selv med usikkerhet for om den bedrer sjansene for å overleve. Atle Fretheim påpeker i Aftenposten 15. oktober at det er ugreit for pasienter å ta beslutninger om behandling på usikkert grunnlag, særlig når behandlingen har alvorlige bivirkninger. Bedre dokumentasjon etter godkjenning kommer ofte ikke, og virkningen av legemiddelet forblir uviss.
Fretheims argument har mye riktig i seg, samtidig begrenser gammeldagse dokumentasjonskrav tilgangen på innovative legemidler. Det vil ikke være mulig å ha store pasientgrupper for å vise fem års overlevelse med målrettede medisiner, for der er pasientgruppene for små.


I dag godkjennes ofte legemidler ved å observere respons, og ikke om flere pasienter overlever. Utfordringen er når respons ikke fører til bedre overlevelse. Da har mange pasienter kun fått dyr behandling og bivirkninger på kjøpet. Det er i hovedsak to ting som kan løse dette: Myndighetene må gi tidlig betinget godkjenning og innføre betaling etter hvor godt medisinen er dokumentert.

Dette er vanskelig å få til. USA og EU bruker store ressurser på helsedata for å dokumentere nye innovative legemidler, men har så langt ikke fått det til. Hovedgrunnen er mangel på data. Norge har mye strukturert helsedata, med personnummer og nasjonale helseregistre som Kreftregisteret. Vi kan analysere dataene og responsen på legemidler. Vi kan dermed utvikle nye retningslinjer for legemiddelbruk. Det er vanskelig å endre etablerte prosedyrer, men her handler det om vilje.

Offentlige helsedata kan gi raskere og bedre dokumentasjon av nye legemidler. Pasienter og myndigheter får trygghet nettopp fordi virkningen ikke forblir uviss. Samtidig kan Norge bli et land der vi behandler og betaler mer presist for legemidler enn noe annet sted i verden.

Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Veiprising
  3. Vold
  4. TØI
  5. Ungdom
  6. Debatt
  7. Kreftbehandling

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 10. juli

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 9. juli

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 8. juli

  4. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 4. juli

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 26. juni

  6. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 27. juni